Sånn ser det ut på gårdsplassen i dag, holke over hele linja. Jeg har ordnet med ny forsyning av strøsand og skal iføre meg passende klær, for så å begi meg ut på farlig underlag. Kronen på verket er at det snart er mulig å ta svømmeknappen i garasjen. Juhu. Gjett om det må graves her til sommeren.

Jeg fikk med meg at det var kvinnedagen i går, og den kom og gikk uten at jeg tenkte så mye mer over det. Men den fikk meg til å tenke på likestilling mellom kvinner og menn. Hva mener vi egentlig med det? Lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge, og egentlig noe man ikke skulle være nødt til å kjempe for. At kvinner skal ha like stor rett til å jobbe 100% burde heller ikke være et tema for diskusjoner, ei heller at mange typiske “kvinneyrker” også er lavtlønnsyrker.

På hjemmefronten er det også en del kamper om hvordan de hjemlige plikter og gjøremål skal fordeles, i allefall var det noe som var flittig diskutert da jeg var ung. Selv har jeg alltid vært av den formening om at det er greit det er forskjell på kvinner og menn.  Jeg mekker ikke bil, men gudbedre som gubben har gjort det alle de årene vi hadde gammelbil. Ikke snekrer jeg heller, eller står øverst på stigen når det skal males. Riktignok har jeg malt min del av vegger og annet opp gjennom årene, og vaglet på stilasjer med hjertet i halsen. Og jeg har ofte vært håndlanger når det har vært snekkerarbeid. Men jammen har han holdt på mye alene også. Jeg måker sne når gubben er borte, ikke når han er hjemme.

Han har aldri bakt et brød i hele sitt liv, eller noe annet for den del. Innomhuslige sysler har alltid vært forbeholdt meg, og jeg er faktisk fornøyd med det. Riktignok har jeg kanskje i perioder ønsket noe annet, men når jeg da ser han står og reparerer, eller mekker på noe, så er det på en måte helt ok å stå inne og bake brød. Da jeg gikk skole igjen i voksne alder, så kom jeg hjem til ferdig middag et helt år, fordi han gikk på skole om kvelden.

Uansett hvordan jeg ser på dette, så ser jeg bare at vi har jobbet, og fortsatt jobber sammen. Som et team styrer vi mot samme mål, nemlig å skape et hyggelig hjem, en trygg base for familien. På hjemmefronten har jeg ingen kampsak.

Dagen i dag har blitt brukt til å fundere litt, gå tur sammen med Grethe, spise berlinerbolle og drikke kaffe sammen med Grethe, og bake boller.

Berlinerbolle må inneholde syltetøy. Mmmmmmm… snadder

Jeg kan omsider kjenne på at våren er på tur, og at det regner er helt ok for meg. Jeg har omsider fått time hos fysioterapeut, og skal ta den, selv om ryggen er nesten helt god. Kanskje kan man forebygge fremtidige ryggtak. Når det gjelder den berømte gnisten, så er jeg i tenkeboksen. Jeg tenker i det hele tatt mye for tiden. Og mens man tenker kan man jo bake boller, eller spise noe godt.

Slik kan bollene bli, når man blogger samtidig. Så heldig at jeg liker mørke boller da. Og alle andre må bare finne seg i at de er mørke.

Ha en flott marsdag.

Jeg vet vi har tippet over i mars, men gnisten som jeg jo hadde så store forventninger til har ikke flammet opp enda. Egentlig burde jeg bli dypt deprimert bare av den grunn, men jeg har ikke helt overskudd til det heller. Så jeg setter det på vent litt til.

I dag fant jeg et reklameblad for EuroPris, mellom masse annen reklame. Og der reklamerte de for små drivhusvarianter som kan plasseres på bord eller i brede vinduskarmer, går jeg ut ifra. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har studert de så inngående enda, men det er liksom slik jeg ser det for meg. Dette må jeg ha, og så må jeg finne ut hva jeg skal så. Jeg har hatt lykke med Tagetes tidligere, og satser på det, og kanskje Margaritter. Av en eller annen merkelig grunn er jeg veldig glad i Tagetes, og synes de lukter så godt. Duften bringer meg tilbake til barndommen.

Noen som har andre gode forslag? Det bør helst være sikkerstikk, altså noe som garantert vil vokse opp, tåle en trøndersk sommer og en nordnorsk hobbygartner.

Det er liksom dette jeg ser frem til, med lengsel og smerte. Min lille hageflekk bak huset, med utgang fra den lille gangen mellom stue og kjøkken. Her inntar jeg frokost og lunsj om været tillater det, og kan sitte lenge etter at sola har forsvunnet rundt hjørnet, om det er varmt nok. Riktignok er ikke utsikten noe å skryte av, men hva gjør vel det. Den er min.

Strand og stille vann, nesten så det kunne vært sommer.

Ender koste seg i vannet, på jakt etter mat. Og en sneklump ytterst på et isflak, kunne gjerne bli tatt for å være en svane. Eller…?

Jeg føler vel at jeg har vært en smule daff vedr. blogging den siste uka, både hos meg selv og hos andre. Grunnen er ganske enkel at jeg har vært daff, retten og sletten. Med tydelige tegn på tæring, og hodet fullt av snørr er det vanskelig å finne på noe morsomt å skrive. Men nu aner jeg at en liten snuoperasjon er i gang. Juhu.

Nu har vi akkurat fortært et ypperlig måltid med perfekt biff, ovnsstekte poteter, sopp og løk og annet tilbehør, og selvfølgelig rødvin i glasset. Dette er teamwork fra begynnelse til slutt, til og med rydding etterpå går unna i en fei. Med Beate hjemme var vi tre om jobben i dag. Måltidet hadde en tydelig humoristisk atmosfære, og med Sting på full guffe under rydding så fikk noen av oss med oss noen dansetrinn på veien.

Nu er tiden inne for å skli ned i sofaen og se på OL. Kanskje blir det gull i dag også.

En liten Pondus stripe viser med all tydelighet at alle som en lengter etter sommer og grillsesong.

Herved vil jeg ønske alle sammen en flott kveld, og helg. Tudeluuuuu….