Etter lang tids bloggtørke gjør jeg nu et tappert forsøk på å komme i gang igjen. Når jeg tenker meg om så har jeg jo savnet det. Og siden jeg ikke blogget selv, så har jeg heller ikke tittet innom andre blogger. Fy på meg.

Vi er snart i februar og jeg har et lite håp om at våren kommer også i år. Vinteren har hittil ikke vært i et isgrep som de to forgående vintre, takk og amen for det. I dag er det -15 og det er til å leve med, men kaldere behøver det ikke bli. Jeg trenger ikke få panikk for vedlageret eller frosne vannrør, så trimmingen opp og ned kjellertrappa er ikke et tema i år. Januar har gått med på å lære meg å gjøre ingenting uten å stresse, og jeg er fremdeles i en læringsprosess. Indre stress har ført til mye ubehag og vondter har jeg fått erfare. Men nu går det så mye bedre, og når jeg i tillegg får kommet meg til fysioputten og bli knadd litt på, ja da………

Før jul var søstersen og jeg i København som vanlig.

Denne helga besøkte vi Botanisk Hage, og det var en fryd å vandre rundt inne i drivhusene. Her tar Grethe en titt inn før vi går over terskelen til en fuktig verden.

København består av sykler så langt øyet kan se. Og siden det blåste ganske mye denne helgen, så lå de til tider strødd.

Denne gangen fant vi en en spennende butikk ved navn Notre Dame, i en bakgate. Her hadde de alt mulig av ting & tang, og etter å ha vært innom på fredag så skulle vi tilbake lørdag. Men da var både gata og butikken som sunket i jorden. Bortevekk. Jaja, vi skal gjøre et nytt forsøk neste tur.

Jula kom og gikk, som den gjerne gjør. Mange til bords julaften, og ellers en rolig uke. Gubben var egentlig på jobb, men med tomt kollektiv hadde han bakvakt og kunne være hjemme et par dager før han gikk ut i fri. Aldri har jeg tatt så få bilder ei jul, som i år.

Dette ble ikke rare innlegget, men det er en sped start på et nytt bloggår. I dag har jeg fri, og skal på kafè med søstersen og mamma, og ellers lese i boka jeg startet på denne uka. Må prøve å få tilbake leselysten. Og siden jeg har blogget så skal jeg ta meg en runde på andre blogger også, i løpet av dagen.

Ha en flott vinterdag der ute.

Jeg skal til København neste helg, og har vært på loftet og sjekket ut kofferter. For ikke lenge siden kastet vi en som var ødelagt, og jeg tok av hengelåsen og la den på en lur plass. Trodde jeg. Nu finner jeg den søren tute meg ikke. Vi har tre andre litt mindre kofferter på loftet, med hengelåser, men der er nøklene borte. Jeg har nøkkel til den hengelåsen som er søkke vekk.

Er det muuulig?!

Jeg er utrolig dårlig på å være halvsyk, med det mener jeg at jeg ikke er så syk at jeg ligger strak ut i senga, men heller ikke såpass at jeg funker på jobb. Jeg har nesten hele uka sovet delvis oppstablet i senga, og omtrent våknet med kink i nakken. To timer søvn og så opp og gispe etter luft, hoste og harke. Ei natt sto jeg til og med opp og satte meg foran tv’n, der så jeg et program om Japans keisere opp gjennom årene, faktisk ganske interessant.

Men jeg har gått runden min oppi marka, vasket vitrineskapet og alt inni, og den gamle skjenken….. helt til torsdag. Da måtte jeg melde forfall på jobb, slapp og elendig og med uggen hals. Men gudbedre så kjedelig det er å ikke orke noe, jeg er ikke laget for slikt. Og ute har det vært strålende vær, mens jeg har sittet inne.

Men det verste var at jeg skulle til byen og besøke mannen. Vi skulle på Rica Nidelven og spise lunsj, og på Skydsstasjonen og drikke kaffe…….. sukk. Men nu kjenner jeg at formen er stigende igjen, gubben kommer på hjemmebesøk, og jeg har satt en bolledeig. Kaffe og nystekte boller sammen med gubben, jeg forlanger ikke mer.

Ha en flott lørdag.

Vakkrt med stille vann og klar luft.

For noen år siden var vi på tur mot Ålesund, og jeg tror vi kjørte ruta om Åndalsnes. Det er det som er så fint med å skulle dra den retningen, det er flere veier å ta. Men okke som, vi kjørte i fin stil og plutselig får vi se ei ku i fri utfoldelse på høyre side av veien. Vi var skjønt enige om at hun hadde rømt, for hun var den eneste ute på jordet. Og vips, så hadde vi passert der vi skulle ta av. Vi kjørte noen kilometer før vi oppdaget det, og måtte snu. Men vi fikk sett et idyllisk område ved sjøen, så det var jo godt for noe.

Sist helg, etter barnedåp hos sønnen og familien, så la vi ivei hjem etter kaffen. I mørket. Og i mørket forandrer alt seg, det er vi skjønt enige om. Vi tok ferga fra Vestnes til Molde, suste hjemover, og skulle rekke neste ferge med god margin. Jeg syntes det tok sin tid før vi kom til Krifast, og plutselig så vi stedsnavn vi ikke kunne huske fra turen ned. Noen laaaange tuneller vi visste med sikkerhet at vi ikke hadde kjørt et par dager før, dukket opp, og der passerte vi jaggu et skilt med Sunndalsøra.

Vi hadde kjørt feil. Hvordan er det i det hele tatt mulig å kjøre feil på den strekningen? På Sunndalsøra stoppet vi, sjekket GPS, og fant ut at vi akkurat rakk ferga. Men det gjorde vi jo ikke, for tidspunktet vi forholdt oss til var når ferga skulle være på Kvanne, og det var jo på andre siden av fjorden.

Konklusjonen her burde være at vi skal slutte å skravle i bilen, og heller følge med skilt enn å se på kyr. Men….

Nu er høsten her. Det er bare et par grader og regn i dag. Kulda er grei nok, men det trenger da vel ikke regne samtidig. Til alt overmål er gubben ferdig med sin permisjon, og skal etter 6 mnd tilbake på jobb i byen. Jeg kommer til å gå i koma i morgen og noen dager fremover, og subbe rundt som en zombie i all min elendige ensomhet.

Ikke nok med det, Anders Jakobsen er ute av “Skal vi danse”. Det er nesten det verste av alt.