Turen  vi skulle på, ble til slutt avlyst av forskjellige årsaker. Så, siden vi alle hadde tatt både feiedager og avspasering, ble det en fredagstur til Røros i stedet. Ketil var bedre, så han ble med. Ikke visst jeg at det var så langt å kjøre, men vi hadde en fin dag der og koste oss.

Et keramikkverksted og ei sølvsmie i samme hus. Beate på tur inn til en modellør.

En felspillende mann. Og Rolling Stones i leire, skikkelig stilig.

Beate er litt vill i blikket. De stilte ikke så store krav til husene før i tiden, for dette huset er sannelig lite. Vi har vel alle og enhver noe å lære her.

I dag har søstersen og jeg gått tur, i vårlig vær og uten å fryse en eneste plass. Og nu dufter det av nybakt brød i hele huset.

Ha en riktig god lørdagskveld.

Er bare innom for å ønske alle ei god helg, på forskudd. I morgen tidlig drar vi til Ålesund og sønnens familie, meg, Beate og søstersen. Ketil er syk og blir hjemme, noe som er en stor strek i regninga, men ingenting vi kan gjøre noe med. Jeg hadde gledet meg til at vi skulle bort sammen, både til turen og til oppholdet der nede. Det er ikke så ofte vi drar bort, det er lenge siden sist, og jeg er litt lei meg for det. Så blir det altså rein jentetur i stedet.

Men vi skal kose oss, og ta masse bilder.

Tudeluuuu…

Siden jeg hadde besøkshelg i byen, så var vi selvfølgelig på kafè. Og denne gangen var vi på Skydsstasjonen på Bakklandet både lørdag og søndag. Dette er en uhøytidelig kafè i et gammel og utrolig skeivt hus, som serverer deilig svele og ostekake med blåbærsaus, samt masse annet godt. Her er alltid folk innom, fra ung til gammel, og en god del studenter.

Vi blir servert av byens blideste og triveligste betjening, og kan spise i fred og ro til tonene fra jazz/blues i passe lydstyrke. Med bord og stoler av ymse slag, så er det ikke sikkert man sitter så godt. Men hva betyr vel det, for det er atmosfæren som teller. Om sommeren kan man vagle seg ute langs husveggen, og titte på alle som går tur på Bakklandet.

Skydsstasjonen er som en oase i bylivet, litt unna trafikkstøy og eksos. Den er også et fint utgangspunkt om man vil gå en tur langs kanalen og over til Marinen. Byens desidert koseligste kafè.

Til venstre fra Lykkens Portal og mot Bakklandet. Til høyre et bilde som jeg trodde ble bra, helt til jeg fikk det på pc`n. Men koselig ser det ut uansett.

Gubben min på badet; “Hanne, kom hit en tur”. Jeg går inn, og han spør “Kan du si mæ korr tannbørsten e???” Jeg tenker at herregud, har jeg atter en gang ryddet bort noe og ikke aner hvor det er, og ser meg rundt vill i blikket. Så gløtter jeg ned, og ser at min kjære mann står der med tannbørsten i handa.

Det er på tide med friuke på mannen min tror jeg.

I dag var dagen for å komme seg ut i frisk luft igjen, etter en ukes tur-tørke. Jeg er jo vant med å gå en eller annen form for tur nesten hver dag, så jeg begynte å bli passe desperat. Gradestokken viste -11, så jeg fant frem et par gamle votter med plass til hender med hansker på. Mobilen i ene lomma ( i tilfelle fall, kink i ryggen eller besvimelse), og kamera i den andre. Så gikk jeg.

Jeg må vel bare innrømme at jeg ikke akkurat gikk fort, med en mage som ikke likte frokosten og litt småsvimmel fant jeg et passe rusletempo. Jeg tror jeg skjenet ut et par ganger, men hanket meg inn igjen og holdt meg etterhvert på “den smale sti”. Etterhvert økte jeg tempoet, men møtte en miniatyrbakke og måtte slakke av. Gudbedre for en form.

Uansett så var det helt herlig å komme seg ut igjen, få luftet hodet og kroppen. Det bet frisk i kinnene og, og det meste føltes helt greit. Nu skal vi snart sette kursen mot byen, siden gubben kom hjem i går og fikk fri til i dag så drar vi sammen.Vi skal en ørliten tur på butikk og kafè, og det ser jeg frem til. Jeg kjenner at jeg er moden for positive opplevelser og påfyll til sjela, og kan nesten ikke vente til neste uke og tur til Ålesund og sønnens familie.

Ha ei flott helg folkens.

Da jeg tok dette bildet, hørte jeg lystig fuglekvitter. Og et lite lykkeblaff for forbi meg.