Bilen vår.
Denne fantastiske konstruksjonen snekret mannen sammen dagen før vi dro avgårde. Et must i enhver bobil. Den mangler litt pussing og lakk før den er helt ferdig. Og så noen ord om livet i en bobil. Under dashbordet fremme hos meg er det et hanskerom. Luka der går opp for hver hump vi kjører over. Og det har vært en del av dem. Den smeller i bena mine, og jeg sparker den igjen. Og sånn går nu dagan. Ellers så gjør jeg som jeg pleier når vi er på langtur, har beina på dashbordet. Vi har et kjøleskap som ikke virker når vi kjører, og virker dårlig når vi er i ro. Og jeg vil gjerne få rette en takk til oppfinneren av plastkurver, uten dem hadde skapene vært preget av det totale kaos. Til slutt vil jeg si noen ord om klimaanlegget som vi ikke har. Her i varmen er det vinduer opp, og full storm inne. Jeg får fluffy frisyre, mens Ketil ser ut som han pleier. Vi har lært oss å leve trangt, og har innarbeidet rutine på enkelte praktiske ting. Det er faktisk et ganske godt liv.
Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.
Beate Veronica
12 aug, 2007
Ja, det var jo interessant… Lurer på hvilket språk det der er…