Tidlig morgen.
I natt sov vi trygt blant trailere. Nu er vi på farten igjen, og klokka er bare 06.20. Vi fikk verken handlet eller tatt ut penger på båten i går. Ingen av sentralene godtok kortene våre. Så vi kjørte inn i Frankrike med noen få euro i lomma, og ingen virksomme kort. Spenningen var stor da vi svingte inn på en bensinstasjen for å fylle. Og jeg pustet lettet ut da jeg så Ketil bøye seg ned for å signere kassalappen. Men kunne de snakke engelsk der? Absolutt ikke. Nu har vi informert GPS-dama om hvor vi skal, så får vi se om hun klarer oppgaven.
Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.