Jula som forsvant, så kom vinteren og til slutt ble det vår

Jula i år kom og gikk, nesten uten at jeg merket det, med både Ketil og meg på jobb. Jeg jobbet seint på julaften, og Beate var hjemme her med mamma og Grethe. Vi pyntet treet lillejulaften som vanlig, og jeg tvang Beate til å poffe på sigar så vi fikk julelukt. Gavene ble lagt under treet, og jeg prøvde å sette de flate pakkene (altså konvoluttene) opp etter stammen for at det skulle se ut som om det var noe der. Gaveutdelingen var visst gjort unna på noen minutter ifølge Beate.

Nyttårsaften hadde vi besøk av venner, og det ble en livat aften. Akkurat som i gamle dager. Og så var jula over, og 1. nyttårsdag for treet ut døra, mens alle nålene lå igjen inne.

I januar fikk vi kloakk i kjelleren, det luktet i hele huset og jeg brukte ei hel helg på å løpe opp og ned kjellertrappa for å følge med vannstanden. Hjelp ble tilkalt, og de brukte visst noen timer på å få løsnet proppen. Heldigvis var dette på kommunens grunn, så det kostet ikke oss noe.

Vi har hatt en snerik vinter, det har lavet ned og det har vært kaos i Trondheim. Jeg er glad vi bor på landet, for i byen var sidegatene skrumpet inn til en liten sti med biler og snehauger i skjønn forening. Siden jeg kan gå på jobb, har jeg egentlig bekymret meg lite over all sneen. Bortsett fra at jeg sånn generelt ikke er særlig glad i verken vinter eller sne, og sukker høylydt over all av og på kledning når jeg kommer på jobb.

Mye sne Istapper Vinterstemning

Men nu er endelig våren her, påsken er over, den også med Ketil på jobb og jeg med noe jobb og litt fri. Vi har, etter min mening, hatt en god del sol og jeg har fått sittet på terrassen og opparbeidet meg fregner. Sykkelen er tatt i bruk og jeg har gått turer, om enn ikke på fjellet. Påskehelga dro jeg til byen, mens Beate ble hjemme og fikk overta både bil og hus. Påskeaften opprant med nydelig vær og vi dro til byen og parkerte bilen. Der gikk vi til Bakklandet og fikk oss kaffe og svele på Skydsstasjonen. Turen gikk videre langs elva og ned til brua over til Ila kirke, og derfra til Ila og Stolt Kaffebar, som selvfølgelig var stengt akkurat denne dagen. Dermed ble det Kaffe Filter som fikk gleden av vårt besøk, og der satt vi ute og spiste brød med laks, kaffe og Cappuchino, mens vi tittet på barn og voksne som lekte i Ilaparken. Vel tilbake i byen igjen parkerte vi oss på en benk i Nordre, der fortsatte vi å titte på folk og nyte fin musikk fra to gatemusikanter. En utrolig trivelig byvandring med innslag av mat, mennesker og mye skravling oss imellom.

Søndag var det overskyet men fint, så vi dro til Ringvebukta og parkerte bilen ved Sponhuset. Det var en god del folk både på stranda og langs Ladestien, både unge og gamle. Det var bål og grilling, og det så ut for at folk koste seg. Vi ruslet et stykke av stien før vi snudde og satte kursen mot Sponhuset hvor vi omsider fikk oss nystekte vafler og kaffe, som ble fortært ute.

Ketil skuer utover sjøen Mose og skog


  • Det ble en brå slutt… skal du ikke ta med mandagen altså?

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.