Tiden har kommet
Så var den store dagen kommet da vi dro og hentet bobilen ut fra vinteropplag. Da vi parkerte i gården og åpnet døra så luktet det ferie og minner strømmet på, nærmest en euforisk opplevelse. Vi var snar å hente kaffekanna, noen kakebiter og to nyinnkjøpte “bobilkopper”, og så var vi på veien, med kurs mot sjøen. Da vi fant parkeringsplassen vi hadde peila oss inn mot, med utsikt ut over vannet, så sank vi ned på våre vante plasser ved bordet og sukket henført. Ketil hadde funnet kjekke innredninger i et blad og vi diskuterte oss frem til plass for vinstativ, krydderhylle og stativ for fat til å ha i kjøkkenskapet. Kjøleskapet skal bort og et nytt skal inn, noe som vil kreve kyndig hjelp og nøye tilpassing.
Siden det ikke lenger går båt fra Norge til England (utrolig nok) så måtte vi finne andre brukbare alternativer. Og siden vi er så glade i Moseldalen så ble det visst det i år også, med noen avstikkere på turen. Sorgen er stor for at vi ikke kommer oss til Skottland, for det var liksom det vi hadde øverst på ønskelista. Men vi håper det skal dukke opp en båt en gang i fremtiden, og da skal vi være parat. Så et lite bilde, bare for mimringens skyld.
Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.