Himmelspretthelga, som det så vakkert heter, fikk vi besøk av sønnen og familien. Slike besøk er alltid et høydepunkt, så også denne gangen. Barnebarnet har vokst seg stor og har utviklet seg til en skravlebøtte av dimesjoner, noe som vi som besteforeldre synes er veldig morsomt. Hun slektes i allefall på sin pappa der, han har alltid skravlet mye. Mens tante Beate alltid har spurt mye, hvorfor ditt og hvorfor datt. Egentlig har hun litt tendenser fremdeles, i en alder av 26 år.

Ketil var ikke her da de kom, men han kom hjem en tur på fredag og vi treftes utenfor Prix. Gleden var stor hos frøkna, som sprang han i møte med åpne armer. Etter der var det bare farfar noen timer. Vi var barnevakt siden sønnen og fruen var på bytur, med innlagt Ikea-runde. Dagen gikk til prat, lek, sykling og biltur med tante. Frøkna hadde selvfølgelig med seg sin nye rosa sykkel med støttehjul, og med rosa hjelm var klar for tur. Det ble grilling på kvelden, med hele familien samlet som vanlig. Været var flott og maten var god. Og ja, vi har fremdeles pledd foran en åpning på terrassen, men nu er det kommet glass der.

Lørdag var de tilreisende i bryllup, de to damene i flotte bunader og herren i huset i dress. Været kunne ikke vært bedre. Beate og jeg var i kirka og tittet, og det var en glede å se John Thomas vente oppe ved alteret. Dette har han fortjent. På kvelden laget Beate og jeg pizza som vi fortærte på terrassen, etterhvert med selskap av svigerdatteren. Det ble for lenge å vente på kakene så frøkna ville hjem, sliten og med en bunad og et ansikt som bar tydelig preg av lek ute. Et herlig syn.

Søndag var det klart for hjemreise, og vi andre dro på kino for å se “Engler Og Demoner”.