Min evige kamp mot inntrengere i blomsterbedene
Området vi bor i er oversvømt av katter, det kryr av dem, og det er ekstra ille i år. Jeg er og har alltid vært dyrevenn, dog hunder mer enn katter, men nu vet jeg jammen ikke. Katter har kommet langt bak i rekken på hva jeg synes om her i verden, og det ene og alene fordi de bruker bedene mine som dass. Jeg har prøvd alt; middel til å strø i bedene, sitron, eddik, tornekvister og jeg vet ikke hva. Alle villskuddene til villrosene er ofret i denne kampen. Men ingenting hjelper. Nu holder jeg på å legge hønsenetting på alle åpne områder i bedene, og litt jord oppå. Siden disse krekene graver så mye når de gjør sitt fornødne, så kanskje de gir opp når de ikke får til å grave. Går ikke det så gir jeg opp kampen, da har jeg ikke flere ideer.
Det skulle vært forbud mot utekatter i boligområder. Folk hyler over seg om de trør i hundskit og klager bare verre over hundeeiere som ikke plukker opp, og jeg er enig i det. Men hva med kattene, er det greit at de går til naboen og ødelegger blomster og graver digre hull. En del av gleden med å ha hage blir borte når jeg hver enda dag må plukke kattskit og grave igjen hull, og det flere ganger om dagen.
Jeg er sur, lei, oppgitt, fortvilet, frustrert og forbannet.

Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.