Tanker om blogging
Klokka er mye og jeg skulle lagt meg. Men her sitter jeg, titter på spennende blogger og koser meg. Det er først nu at jeg har begynt å legge igjen min bloggadresse hos andre, og jeg er like spent hver dag for å se om noen har tittet innom meg, og kanskje lagt igjen noen ord. Det blir på en måte litt mer alvor når andre begynner å lese hva jeg skriver, for det jeg legger igjen av ord er jo bare skriblerier av hverdagslige øyeblikk. Jeg tar meg i å betrakte det jeg skriver med kritisk blikk og lure på om jeg kan skrive akkurat det, eller kanskje er det for dumt, eller for kjedelig eller…eller… Må jeg skrive noe veldig spennende for at noen skal gidde å lese, eller er det faktisk nok å dele små og store opplevelser fra en helt vanlig hverdag. Men jeg ser jo at de fleste bloggene faktisk består av hverdager, og det er jo nettopp hverdager det er mest av.
Bloggingen min begynte jo bare som en ferieblogg, noe for at familien skulle følge med oss da vi dro til England/Skottland i 2007. Jeg blogget fra mobilen min, og brukte mye av ferien med nesa begravd i min nye Sony Ericsson. Det var ikke så enkelt å blogge fra en liten mobil, når man til tider lider av skrivekløe, korrekturlesing tar tid når man må sitte å myse på en minimal skjerm. Først når vi kom hjem og jeg hadde pc’n tilgjengelig igjen, fikk jeg se det endelige resultatet. Og jeg var litt stolt.
Det er sønnen som har det tekniske ansvaret for bloggen min, og det er han som har mast om at jeg må begynne å utforske andre blogger og legge igjen spor som han sa. Og det er det jeg holder på med for tiden. Da jeg begynte å se meg om etter andre bloggere, så var interiørblogger det eneste jeg fant. Men det var ikke det jeg var på jakt etter, selv om jeg også kom med små bidrag på interiørfronten. Jeg ville ha hverdagsglimt. Og det fant jeg også, og jeg gleder meg over alle de som deler tanker og historier med andre mennesker, som meg.
Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.
Eirin
7 okt, 2009
Vi fant jo hverandre, og jeg lese det meste du skriver.
Vi som ikke er interiørbloggere. Ser på listen din at vi har funnet flere av de samme flotte bloggerne begge to.
Du skriver om å være kritisk når du skriver, ikke vær det. La skriveren i deg skrive, og så kan du jo aller nådigst be kritikeren i deg om å lese det etterpå og kanskje gi noen innspill. Det lærte jeg på skrivekurs, og det har vært en deilig lekse. Ha en fin dag!
Tullik
7 okt, 2009
God morgon ! Har også gjort meg ein del tanker rundt blogging. Eg starta å blogga for ca. ein månad sida, etter å ha lese interiørblogger og hageblogger i eit års tid. Eg gjekk så inn i dette med friskt mot, med tanker om at dette klarer eg og å få til. Kan innimellom kjenna på samme tankane som deg : Er det nokon som vil lika dette då ? Hmmmm, kan eg skriva dette, er det for privat.. osb. Det er veldig kjekt å få kommentarer… I min egen periode med blogging fann eg ut at eg likte best dei bloggane som i hovudsak bruker eigne bilder, sjølv om eigne bilder ikkje alltid var dei “beste”. Og som våga å by litt på seg sjølv, ikkje nødvendigvis privat, men f.eks stille tanker i natta som du byr på i dag. Det er blitt min rettesnor. Eg prøver å by på det eg liker sjølv. Og her sit eg, skriv den lengste kommentaren nokosinne og eg liker bloggen din! Og heldig-grisen deg som har den bloggtekniske sønnen då ! Ha ein flott dag.
Hanne
7 okt, 2009
Jeg har vel egentlig selv og kommet frem til at jeg bare skriver, så får det stå til. Og jeg har gjennom blogger jeg liker, funnet andre blogger av samme slag, som du sier Eirin. Jeg liker også at folk bruker egne bilder, for det er bilder som gjerne betyr noe for dem. Og jeg har ikke problemer med å skrive om tanker og funderinger jeg kan ha, og synes det kan være givende og lese slikt hos andre også. Så det er liksom ikke bare meg som kan undre meg over de rareste ting noen ganger.
Ha en flott og forhåpentligvis regnfri dag.