Absolutt ingenting oppi hodet
Nu sitter jeg her og skal skrive noe, uten å ha en eneste fornuftig tanke i hodet mitt. Det virker ikke som om jeg tenker noe som helst for tiden, det er liksom tomt der oppe. Kan hende er det slik jeg er i januar og februar, om jeg tenker meg godt om (ikke enkelt) så skal man ikke se bort fra det. Kanskje det er min måte å gå i hi på? Melde meg ut av alt som engasjerer meg og opptar meg, og bare konsentrere meg om å overleve vinterens tyngste måneder. Dermed så skaper jeg et enormt forventningspress på meg selv, om å slå ut i full blomst når våren kommer. Og hvis jeg ikke gjør det, hva da? Hva i alle dager skal jeg skylde på når vinteren er borte.
Vi har en gang som fremdeles står der, og der står den visst godt. Jeg har ikke så mye som gløttet på en malingspensel i vinter. I påvente om at den berømte arbeidslysta skal overmanne meg, gjør jeg meg klar til kamp. For til tross for at det er lysere om ettermiddagene, så er hodet og kroppen min like treg. Jeg blir helt matt av mennesker rundt meg som sprudler av pågangsmot og kreativitet, men heldigvis så er det ikke så mange av dem. For jeg synes jo selvfølgelig at andre kan ha det like fælt som meg. Det skulle bare mangle. Derfor blir jeg superskeptisk og skuler mistenksomt om noen skulle finne på å jodle i ren iver over å skulle sette i gang med et digert malingsprosjekt, eller noe i den duren.
En annen ting er at jeg omtrent gråter av reprisen fra “Herskapelig” med Toppen Beck. Jeg blir så rørt av norsk natur og fjellheimer at det nesten er flaut. Fantastiske hager dukker frem på skjermen, og jeg sukker henført og mumler for meg selv om at slik vil jeg også ha det. Hager, blomster, mennesker, hus, fjell, alt slikt rører meg for tiden. Mennesker som følger sine drømmer, og lever “lykkelig” alle sine dager, tiltaler meg veldig. Slik vil jeg også bli. Tror jeg. Men har jeg en drøm da? Før i tiden drømte jeg om å reise ut i verden, og se og oppleve andre kulturer. Nu vil jeg ikke lenger enn til de britiske øyer eller Tyskland, eller bare Norge for den del. Min drømmer har skrumpet betraktelig inn, og det er greit. Jeg savner ikke de gamle drømmene.
Mine nye drømmer er gjennomførbare, og skal gjøres sammen med min kjæreste i livet, nemlig gubben min. Jeg har et håp og et veldig sterkt ønske om at vi skal bli gamle sammen, og få oppleve noe av det vi snakker og drømmer om. Mine nye drømmer favner også familien min, og ønske om stadig å skape nye minner og opplevelser sammen.
En helt annen ting er at jeg i år har planer om å så blomster inne, det er det lenge siden jeg har gjort. Hvor jeg skal sette vekstene har jeg ikke tenkt på enda, men noe må jeg vel finne på. For jeg har jo en helt grei hage, om enn ikke så flott som de jeg ser på tv’n, og det hadde vært morsomt å bidra meg egenproduserte blomster igjen. Delmål er viktig, det lærte jeg da jeg utdannet meg til hjelpepleier. Og det å så frø inne er et delmål, på vei mot det store målet som selvfølgelig er å sette underverkene ut i hagen. Så da har jeg en plan. Tenk det.
Se så fort som tiden gikk, når jeg satte meg ned uten en fornuftig tanke. Det er på en måte litt betryggende å se, og observere alle ordene som har trillet ut av mitt akk så tomme hodet.
Ha en fortreffelig kveld.
Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.
RitaLita
16 feb, 2010
Kjære Hannemor, det var et godt innlegg å lese.
Kjenner meg så godt igjen i følelsen av å ha helt “flatt batteri” og bare gå på tomgang.
(selv om innlegget ditt viser at det fremdeles rører seg oppi der hos deg….hehe)
Denne vinteren har vært ekstra hard synes jeg, og enda er den ikke over….her laver snøen ned i dag!
Så godt at du har drømmer allikavel, og at du har en spesiell og dele de med, – du er veldig heldig der synes jeg!
Ta vare på deg selv vennen, – så blir det nok snart vår skal du se
Varm klem fra Rita
MajorogMeg
16 feb, 2010
Synes du hadde masse i hodet jeg..og gangen løper ikke fra deg…å følge drømmene er viktig hvis de er oppnåelig. Vi gjorde det ved å flytte fra Trondheim til landet…det er bedre å angre for ting man har gjort en ting man ikke gjorde.
Overskuddet vil jeg tro kommer med våren og sola. Jeg har overskudd men mangle tiltaket. Mon tro hvor det tok veien? Med alderen sikkert
Vi endrer oss med årene..og målene deretter. Det er jo kjempebra. Som du skriver: å bli gammel sammen!! Det er et stort ønske for meg også. Det største…
Varm klem fra et iskaldt sted ved havet!!
bestemor drillo
16 feb, 2010
Synes du skriver godt til å ha ingen ting i hodet!!
Vi venter nå alle på at våren skal komme !
Da skal jeg si som Kåre: ” Nu går alt så meget bedre”
Ha en flott uke videre ! Klem!
Hanne
16 feb, 2010
Kåre er en klok mann man skal høre på. Når den dagen kommer at jeg virkelig føler at våren er her, da tror jeg jaggu jeg skal ta meg noe godt å drikke.
Torilpia
18 feb, 2010
Rart så mye man kan finne i “tomme rom”
Har også tenkt på å sette planter inne i år .. ble ikke noe som helst på hagefronten i fjor .. så jeg føler for å ta det igjen i år.
Disse månedene er så laaange og triste .. ser jo litt frem til vinterferie og påske .. men så bør jammen vinteren være over. Blir jo straks litt vårstemning når en begynner å se at det spirer i vinduskarmene ..
Ha en kjempefin torsdag og ei strålende helg – klemmer!
Grethe
18 feb, 2010
Du har da ganske mye tanker i hode…hehe.
Hilsen lillesøster. Gla i dæ.