Tja…
Jeg var ferdig med ferien for to uker siden, og tenkte i mitt stille sinn at nu var tiden inne for å hanke seg inn igjen før buksene krympet enda mer. Men så fikk vi besøk av mannens bror, og etter der kom sønnen vår og familien. Og buksene har krympet enda mer. Men nu har jeg huset for meg selv, og i morgen er det mandag og starten på det nye livet. Trur eg……
Uansett så har jeg, med hjelp av Thomas tantebarn, lempet alt av møbler og blomster ned fra terrassen. Den er nu spylt og skrubbet etter beste evne, og dermed klargjort for å få påført et strøk olje. Og i morgen er den store dagen hvor fruen skal ned i knestående og med pensel i handa stupe ned i oljespannet, om det ikke blir regn. Da blir det utsatt. Terrassemøblene står nu på plena, og det ble riktig så koselig. Egentlig er det veldig fint med møbler på en grønn plen, det er noe romantisk over det. Litt sånn gammeldags.
Huset vi bor i er et tidligere bedehus, derav tittelen. Det er et hus fylt med god mat og drikke, omsorg og latter.
MajorogMeg
9 aug, 2010
Ja, disse buksene som krymper er et evig tjas…men å male hus hjelper på
Olje platting er jo tungt…jeg kjenner det i ryggen bare med tanken, hehe:)
Lykke til, det regner ikke her men det er helgrått. Skal male hagemøbler…
Klem fra havet….
Randi
9 aug, 2010
Så godt å se at det ikke er bare mine bukser som krymper:o) Og så fine bilder fra Bakklandet under her, fin by, ja! Lykke til med oljinga, x fingre for oppholdsvær! Klem**
bestemor drillo
15 aug, 2010
Hei igjen !
Etter 1.mnd. som svenske har jeg nå kommet meg hjem for en stund! Og når du snakker om bukser som krymper så må mine ha blitt tovet!!!! Skjønner ingen ting jeg!???
Flotte bilder du hadde idag! Ha en flott uke! Klem!