Resten av ferieturen i korte drag

Etter noen fine dager i Middelfart dro vi mot Sverige, for mannen i huset hadde så lyst til å besøke Mariestad. Der ankom vi i nydelig solnedgang torsdag kveld, en diger campingplass og knott. Men vakkert var det.

solnedgang

Morgenen etter våknet vi til stiv kuling. Vi gikk inn til byen, bare for å oppdage at alt var øde og forlatt. Etter en rusletur i den gamle bydelen, kom vi til sentrum og jeg stupte, i ren frustrasjon, inn i en butikk og kjøpte 8 små keramikkhøner i fine farger. Noe måtte jeg jaggu ha i utbytte. For dette var jo midtsommarafton, så butikkene stengte klokka ett, og dagen etter var jo alt stengt, akkurat som det også var på søndag. Da hadde jeg vel egentlig fått nok av hele Mariestad, og om natta plasket regnet ned. Lørdag dro vi, selv om vi hadde betalt til søndag. For det måtte man gjøre når det var midtsommarafton.

Vi satte kursen mot hjemlandet, og Gjøvik. Hvor vi hadde noen fine dager hos gubbens bror, og vi fikk oss en tur på Skafferiet igjen. Og på Gjøvik har vi jo CC Gjøvik, med mange spennende butikker. Vi fikk gått på kafeer og, sett Skibladner legge til kai og vi var på Cafè Pi og spiste en deilig middag. Etter noen dager gikk ferden videre mot Ålesund, og vi dukket ned i tåkehavet og regnet og tenkte for oss selv; at har vi egentlig kjørt over dette fjellet i godvær noen gang?

Vi hadde noen trivelige dager sammen med sønnen og familien. Fikk kost oss og skravlet med barnebarnet, som blir 6 år i oktober og skal begynne på skola. Stor pike.

fiske rumpetroll

Vi dro til dammen, hvor rumpetrollfangene ble sluppet ut i frihet igjen, og vi beundret de rumpetrollene som begynte å få ben. Eller froskelår om man vil. Sønnen malte vaskerommet i kjelleren, mens vi kom med oppmuntrende heiarop. Noen rolige dager sammen med de man er glade i.

Og plutselig var vi hjemme igjen.

  • Kondolerer til Norge,er trist at en slikt terrorangrep har rammet Norge.
    Klemmer til dere

    • Takk skal du ha, Birgit. Det har vært en underlig helg, nesten som et vakum. Vi har sittet foran tv’n og sett på nyheter i timesvis, og vi snakker nesten ikke om annet. Det er som man nesten ikke kan tro det, så store ødeleggelser, så mange mennesker døde, så mye elendighet…. Men samtidig så mye omsorg, støtte og kjærlighet mellom mennesker. Det er en underlig tid dette.

  • Ser ut som dere har hatt en fin ferie, på tross av regn! :)

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.