Denne unge mannen blir 55 år i dag, og jeg har kjent han siden han var litt yngre enn dette og hadde enda lengre hår. Håper han får en fin dag, for han er på jobb i byen og jeg er her hjemme. Men vi treffes til helga.

Båter og rorbuer tett i tett.

Ny skipperlue.

Fiskehoder til tørk i vakker natur.

Reine, hav og fjell.

På tur tilbake til Hamnøy var vi innom Dagmars museum med dukker og leker, og vi var også innom antikvitetsbutikken og handlet. Gubben kjøpte seg et gammelt askebeger og jeg to sukkerkopper i glass med “store ører”. Svigermor kjøpte seg en vase.

Dette måtte være en drøm for enhver liten pike.

Vel tilbake i hytta vår ble det avslapping både på benken ute i sola, og senere inne i hytta, før kvelden ble tilbragt på matbua like ved. Atter en hyggelig kveld med god mat og drikke og masse latter.

Dagen etter våknet vi til lavt skydekke og regn, som jeg mente var ganske utrolig, siden vi la oss til en rød himmel som ga lovnad om en vakker dag for hjemreisen vår. Etter å ha ryddet og vasket etter oss, satte vi kursen mot smeden i Sund og Nusfjord, mens regnet silte ned. Hos smeden fikk vi oppvisning i hvordan skarven blir til, og litt historie om plassen og smedens virke. Vi kjøpte oss en Skarv.

En slik kjøpte vi, bare mange hakk mindre.

Ferden gikk videre til Nusfjord, hvor vi ruslet rundt i 8 grader og plaskregn. Men regn til tross, så var dette flott og vi lot som om været var helt fint og koste oss. Vi var innom en hyggelig landhandel hvor jeg kjøpte meg regnkåpe og fikk litt historie fra en meget hyggelig dame bak disken. Vi lunsjet ved siden av denne mannen. Og for første gang i mitt liv snakket jeg til en kjendis, for jeg måtte bare forsikre meg om at han var den jeg trodde han var. Så ønsket jeg han en fortsatt fin dag.

Rorbuer og båter.

Her er det nok flott å sitte når sola skinner.

Rett ut mot havet. Og hvem vet hvor dette ender.

På tur mot Narvik ble det et hull i skydekket, og sola skinte.

Vel hjemme i Narvik igjen hadde vi noen finværsdager, før vi satte kursen hjem til Trøndelag. En flott ferie og en fantastisk tur til Lofoten, i hyggelig selskap med svigermor og Jan.

Henningsvær var veldig trivelig, og innkjøringen mot fiskeværet var utrolig flott. Vi lunsjet på Lysstøperiet, et spisested etter mitt hjerte. Ellers så ruslet vi rundt og bare glodde.

Bryggeromantikk.

Slik var det rundt hver en sving.

Et noe spesielt hus, som ga meg sydlige vibber.

Herfra gikk turen videre til Hamnøy, hvor vi hadde leid ei rorbu for to netter. Siden vi hadde vært sent ute med å bestille så fikk vi ikke plass ved sjøen, men hva gjør vel det. Hytta var romslig, og det var rent og fint. Et velutstyrt kjøkken var det også, men med Hamnøy Mat og Vinbu som nabo så ble det ikke mye matlaging. At nordlenninger er uhøytidelige fikk vi bevis for de to kveldene vi spiste der.

Mannfolkene spiste hvalbiff første kvelden mens vi damene spiste fisk.

Utenfor rorbua i flott vær.

Naturen rundt Hamnøy var vakker og storslått.

Fiskegjel, hav og fjell.

Dagen etter vi kom så sto Å og Reine for tur, og med friskt mot la vi i vei. Vel fremme i Å kom regnet og det var en smule ruskete den første timen vi var der. Men så kom sola frem og vi fikk nyte resten av dagen i flott vær.

Vi ser muligens litt forhutla ut der vi står ytterst på Å.

Ut mot havet i gråvær og regn. Vakkert er det uansett.

For å få varmen i oss så søkte vi ly i et gammelt bakeri, hvor vi fikk oss nystekte kanelboller og varm kaffe.

Så skinte det opp og vi fikk se Å i all sin prakt.

Måser var det nok av, og de holdt en underlig til leven.

Et båtmuseum fikk vi også med oss.

Lagring av tørkede torskehoder, som blir malt opp og brukt som fiskemat.

Slike lagerhus så vi flere av.

Det kan nesten ikke bli mer idyllisk enn dette.

For å i det hele tatt komme i gang med bloggingen igjen og postet noe fra ferieturen, så deler jeg opp Lofoten i to deler. Så værsågod, her er første del.

Uansett så har jeg, med hjelp av Thomas tantebarn, lempet alt av møbler og blomster ned fra terrassen. Den er nu spylt og skrubbet etter beste evne, og dermed klargjort for å få påført et strøk olje. Og i morgen er den store dagen hvor fruen skal ned i knestående og med pensel i handa stupe ned i oljespannet, om det ikke blir regn. Da blir det utsatt. Terrassemøblene står nu på plena, og det ble riktig så koselig. Egentlig er det veldig fint med møbler på en grønn plen, det er noe romantisk over det. Litt sånn gammeldags.

På tur fra Solsiden og mot Bakklandet så møtes vi av roser.

På andre siden av gaten snakket vi med en trivelig dame som var på besøk hos datteren, og ryddet og ordnet i blomsterbed med stor iver.

Vi aner Skydsstasjonen borti gata .

Vi kan skimte Nidelva mellom husene.

På elva kan vi se folk som koser seg i gummibåter, i sommersola. Trondheim er en grønn og frodig by.

Beate og tanta til Beate. De bedriver skikkelig teamarbeid når det gjelder å holde liv i igjengen.

Så når både gubben og jeg var begynt på jobb igjen, kom sønnen og familien rett fra ei uke i Kristiansand med Kardemommeby og Kaptein Sabeltann. Heldigvis hadde jeg et par fridager, og fikk avspasert en dag og gubben fikk til å komme hjem et par ganger. Å få barnebarnet på besøk er alltid en fornøyelse, og her i huset er det farfar som er den store helten. “Farfaren miiiin” som hun selv sa da hun hang rundt halsen hans.

Ei lita barnahand som med litt hjelp fra farfar fulgte linjene i tegneboka som en liten mester.

Disse føttene fremførte en dans til tonene fra “Ballroom Blitz” senere på kvelden.

Det var noen trivelige dager, med en del farting på familien imellom rolige stunder her hjemme. Vi gikk tur ned til elva og samlet steiner, tittet på en liten frosk og var på butikken og kjøpte is og Donald. De laget middag sammen med mommo/oldemor da jeg hadde seinvakter, og alle var egentlig ganske så fornøyd med tilværelsen. Vi fikk fremørt sanger fra både Kardemommeby og Kaptein Sabeltann, og det med stor innlevelse.

Siste kvelden her ble det grilling, og en grandios avslutning med en turnering i UNO. At et kortspill kan fremkalle så mye latter og moro det skulle man ikke tru, men vi blir en smule gal i slike sammenhenger.Det ble mørkt mens vi satt ute, så oljelampen over bordet og lampene på terrassen ble tent. Vi koste oss stort.

Dette skal visstnok være godt, i følge min sønn.

I går dro de hjem igjen og jeg dro til byen for å være urban til i dag. Grunnen til at det blir så lite bilder fra besøkene deres er at barnebarnet er med på omtrent alle bildene, og hun skal ikke på nettet. Og slikt må man bare respektere, om farmoren har aldri så mye lyst til å vise henne frem.

Nu som jeg blir alene hjemme skal jeg få somlet meg til å blogge bilder fra Lofoten. En av dagene.

]]> http://bedehuset.org/2010/08/bes%c3%b8k-i-sommer/feed/ 2 http://bedehuset.org/2010/07/ferietur-nordover/ http://bedehuset.org/2010/07/ferietur-nordover/#comments Tue, 20 Jul 2010 06:48:18 +0000 Hanne http://bedehuset.org/?p=1369 Lørdag 3 juli, i flott sommervær, la vi ivei mot Narvik. Vi tok en avstikker om “Den Gyldne Omvei” og satte kursen mot Kjerknesvågen, men måtte bare snu for der var det noe som foregikk, og det var ikke fremkommelig for en bobil. Vi hadde en fin tur oppover landet og slo oss til ro for natten på Saltfjellet. La oss omkranset av rosa skyer, og våknet til regn og tåke langt ned på biltaket.

Vann og skyer et sted nord i Trøndelag.

Her er vi på tur mot Fauske, innhyllet i regntunge skyer.

Søndag var vi fremme ved hytta til svigermor, og ble tatt godt i mot med middag. Vi hadde noen flotte dager der ute, før vi dro til byen.

Gubben er på gamle tomter, og skuer utover sjøen men barndomsminner strømmer på.

Mor og sønn i fint driv. Sønnen ganske avslappet og i kjent stil.

Det er så grønt, fredfullt og mettet med lyder fra skog, natur, insekter og dyr. Balsam for kropp og sjel.

Vel tilbake i Narvik ble det tur med fjellheisen, for man må benytte godværsdagene.

Utsikten er helt fantastisk oppe fra fjellet.

En øl og et glass vin smaker ekstra godt under slike forhold.

Vi ventet på midnattsola, men da det gikk mot midnatt kom skyene susende så det var bare å knipse i vei en halv time for tidlig. Men vakkert er det. Bildet er tatt fra balkongen til svigermor.

Min yndlingsplass i hagen. Nye møbler innkjøpt i Narvik, med litt for store puter, Men hva gjør vel det. Frokost her ute er balsam for sjela min.

Det er herlig å være på tur, og like herlig å komme hjem igjen. Man får tid til å fundere på mye når man sitter i bobil, mil etter mil. I plaskregn. Ikke minst når bilen brummer såpass at en vanlig samtale er vanskelig å gjennomføre. Omtrent slik kan det høres ut når vi gjør et tappert forsøk på å prate;

Jeg: “humrer for meg selv mens jeg glor på mobilen min”

Gubben: Har du fått melding?

Jeg: Ja. Og nikker.

Gubben: Noe morsomt!

Jeg: Ja. Janne (min “gale” og herlige arbeidskollega) skriver.. blablabla…..

Gubben: Hæ?

Jeg: Hun skriver blablabla…!

Gubben: Hææ?!

Jeg: Janne skriver at blablabla….!!!!

Gubben: HÆ??!!!

Jeg: JANNE SKRIVER AT … BLABLABLA!!!!!!!!!!!!

Og så er vel egentlig samtalen over, siden hele poenget forsvant i store bokstaver og utropstegn. Og sånn går milene unna her hos oss. Da er det bra man kjenner hverandre godt, og kan tie og likevel oppleve noe sammen. Og i går hadde vi vært gift i 34 år. Hurra for oss.

Et glass Martini Bianco noe senere i går kveld. Eller det er mulig det heller var på ettermiddagen.

Jeg har forresten fått meg nye briller, to par for prisen av ett. Hentet de på tur hjem fra ferien, og har siden da sjanglet omkring. Ny styrke og andre endringer gjør at jeg nok trenger litt tid på å tilpasse meg dem. Heldigvis har jeg litt tid på meg til dette, i tilfelle de ikke funker. Har travet rundt i butikker med høyt knebøy og gjort mitt beste for å trø ned folk i nærheten. Jatta. Men tappert vandrer jeg videre med mitt nye syn, og blafrer ikke med ørene om jeg ser dritings ut.

I dag kom regnet tilbake og jeg har satt brøddeig. Og har planer om å gå tur. Jeg har jo faktisk gått til anskaffelse av både regnsett og regnkåpe i sommer, ikke verst etter mange års planlegging. Regnkåpe innkjøpt i Nusfjord i Lofoten, på en gammeldags Landhandel.

Mine tidligere bobilfunderinger har ført til at vi nu skal ta ned en gammel skjenk fra loftet, smøre den inn med noe for å friske den opp, og ta den i bruk. Jeg fant en side på nettet som het Godslageret, og der har vi bestilt nye nøkkelbeslag både til den fra loftet og den som allerede står i stua. Det blir flottings. Jeg trenger å frigjøre noen skap på kjøkkenet, og i stedet for å kjøpe noe nytt så graver vi frem noe gammelt. Men vi har kjøpt oss nytt salongbord, for det het nemlig det før i tiden, og kanskje blir det montert i dag siden det ikke er terrassevær. Det blir så bra så.

Når jeg bare får landet her hjemme så skal jeg poste bilder fra vakre Lofoten, men jeg må bare finne ut hvilke blant de nesten 300 bildene jeg tok på turen.

Enn så lenge, ha en flott dag.

Disse dagene hjemme har vi brukt til å slappe av, kose oss, få flyttet ut leieboer og overlevert nøkler til ny leieboer, vasket klær, vasket hus og sikkert enda mer. Gubben fikser og mikser i bobilen, han er en skikkelig handyman, og godt er det. Jeg planlegger alt vi skal ha med og skal begynne å legge i bilen i dag.  I morgen er det planlagt grilling med familien.

I dag oppdaget jeg at jeg hadde kastet min gamle bikini. Så da var det bare å sette kursen mot butikksenteret her i dalen. Cubus ble inspisert, bare for å oppdaget at toget er gått for mitt vedkommende når det gjelder små, lekre lapper til å ha på pupper og de nedre gemakker. Reimers ble redningen, og aldri har jeg betalt så mye for å slikke litt sol. Og jeg som ikke er så glad i sola engang.

Nu males rekkverket og le-veggen på terrassen, det ble skrapet og grunnet for et par dager siden. Jeg har også vært dødvekt oppå en bolt, som gubben skulle skru i bunnen på en kasse, som igjen skal festes i gulvet på bilen. Noen ganger er det greit å ikke være en pingle på 50 kg. Ikke at det hjalp særlig, til tross for kraftutbruddene under bilen. Etterpå måtte jeg brekke meg løs for å komme meg ut av bilen, mens gubben kravlet frem fra undersiden.

Det blir fint ja.

Blomkarsen har konvertert til vannlilje.

Vi drar nordover med friskt mot, for jeg har allerede lagt inn søknad til de høyere makter om fint vær fra Trøndelag og nordover. Og jeg regner med at søknaden blir innvilget. Huset blir passet på av leieboer og alarm, og samme leieboer tar inn post og vanner blomster.

Vi er klar.

Torsdag 10 juni satte vi kursen mot Gjøvik, for å besøke mannens bror. Og for å dra videre mot Lillestrøm dagen etter. For i Lillestrøm var det byfest må vite, og vi skulle delta for 3. gang. Det ble tatt noen bilder på tur nedover, men på selve byfesten ble det ikke tatt noen, for ikke giddet jeg å drasse på kamera i plaskregnet.

Her er vi på tur over Folldal, i sol og finvær.

Et vakkert skue.

Vi var så heldige å ha nydelig kjørevær, akkurat som da vi dro til Geiranger. Og vi stilte inn Nora (GPS dama vår) da vi svingte ut hjemmefra, bare for å se hvor hun ville bringe oss. Dermed fikk vi se ukjente og flotte områder i vårt nærmiljø, og vi tok turen om Folldal. Vi har kjørt Gudbrandsdalen så mange ganger at en avstikker gjorde godt.

I Lillestrøm hadde vi bestilt rom på Fagerborg Hotell, et gammelt hotell med masse historie og hygge i veggene. Koselige rom, nydelig mat og flott musikk på kveldene. Helga gikk til å treffe gamle venner, og bli kjent med noen nye. Vi var ute hele dagen i regn og vind, hørte på flotte konserter, som til og med var gratis, og hadde det helt topp. Kveldene ble avsluttet i Blues-og jazz teltet, noe som var en opplevelse i seg selv med fantastisk musikk, stor stemning, dans og sang. Hva gjør vel regn og dårlig vær da?

En eller annen plass på tur hjem igjen. I gråvær, regn og tåke.

Utsikt fra Kløftet, en av Noras avstikkere.

Finværet kom tilbake til Lillestrøm dagen etter at vi dro hjem, så sånn var det. Hjemturen gikk gjennom Gudbrandsdalen, siden vi synes Østerdalen er så kjedelig. Ei flott helg var unnagjort på null komma niks, og vi skal tilbake neste år.

Jeg sitter her og ser ut vinduet på regnet som siler ned, og lengter mot ferie og varme. Dette er siste arbeidshelga før ferien starter neste helg. Kursen settes mot nord en av de første dagene på juli, og vi skal faktisk til Lofoten og en plass som heter Hamnøya, like ved Reine. Dette gleder jeg meg veldig til.

Nu er tiden inne for en matbit før tiden nådeløs går mot seinvakt. Til tross for min korte arbeidsvei så har jeg tenkt å kjøre på jobb, å sykle er uaktuelt i dette været.

Ha en flott lørdag alle sammen.