Min yndlingsplass i hagen. Nye møbler innkjøpt i Narvik, med litt for store puter, Men hva gjør vel det. Frokost her ute er balsam for sjela min.

Det er herlig å være på tur, og like herlig å komme hjem igjen. Man får tid til å fundere på mye når man sitter i bobil, mil etter mil. I plaskregn. Ikke minst når bilen brummer såpass at en vanlig samtale er vanskelig å gjennomføre. Omtrent slik kan det høres ut når vi gjør et tappert forsøk på å prate;

Jeg: “humrer for meg selv mens jeg glor på mobilen min”

Gubben: Har du fått melding?

Jeg: Ja. Og nikker.

Gubben: Noe morsomt!

Jeg: Ja. Janne (min “gale” og herlige arbeidskollega) skriver.. blablabla…..

Gubben: Hæ?

Jeg: Hun skriver blablabla…!

Gubben: Hææ?!

Jeg: Janne skriver at blablabla….!!!!

Gubben: HÆ??!!!

Jeg: JANNE SKRIVER AT … BLABLABLA!!!!!!!!!!!!

Og så er vel egentlig samtalen over, siden hele poenget forsvant i store bokstaver og utropstegn. Og sånn går milene unna her hos oss. Da er det bra man kjenner hverandre godt, og kan tie og likevel oppleve noe sammen. Og i går hadde vi vært gift i 34 år. Hurra for oss.

Et glass Martini Bianco noe senere i går kveld. Eller det er mulig det heller var på ettermiddagen.

Jeg har forresten fått meg nye briller, to par for prisen av ett. Hentet de på tur hjem fra ferien, og har siden da sjanglet omkring. Ny styrke og andre endringer gjør at jeg nok trenger litt tid på å tilpasse meg dem. Heldigvis har jeg litt tid på meg til dette, i tilfelle de ikke funker. Har travet rundt i butikker med høyt knebøy og gjort mitt beste for å trø ned folk i nærheten. Jatta. Men tappert vandrer jeg videre med mitt nye syn, og blafrer ikke med ørene om jeg ser dritings ut.

I dag kom regnet tilbake og jeg har satt brøddeig. Og har planer om å gå tur. Jeg har jo faktisk gått til anskaffelse av både regnsett og regnkåpe i sommer, ikke verst etter mange års planlegging. Regnkåpe innkjøpt i Nusfjord i Lofoten, på en gammeldags Landhandel.

Mine tidligere bobilfunderinger har ført til at vi nu skal ta ned en gammel skjenk fra loftet, smøre den inn med noe for å friske den opp, og ta den i bruk. Jeg fant en side på nettet som het Godslageret, og der har vi bestilt nye nøkkelbeslag både til den fra loftet og den som allerede står i stua. Det blir flottings. Jeg trenger å frigjøre noen skap på kjøkkenet, og i stedet for å kjøpe noe nytt så graver vi frem noe gammelt. Men vi har kjøpt oss nytt salongbord, for det het nemlig det før i tiden, og kanskje blir det montert i dag siden det ikke er terrassevær. Det blir så bra så.

Når jeg bare får landet her hjemme så skal jeg poste bilder fra vakre Lofoten, men jeg må bare finne ut hvilke blant de nesten 300 bildene jeg tok på turen.

Enn så lenge, ha en flott dag.

Veien var kort fra tanke til handling, og vi forlot kosen og omtrent løp inn og opp på loftet. For denne mannen som jeg er gift med, han har sirlig satt unna alle kassetter i fin orden. Selv om jeg bare lo av ham da han gjorde det. Som om jeg kom til å spille kassett igjen, haha……. Jaja. Vi fant ikke min kassett, men vi fant Kim Larsen. Og hvem husker vel ikke han.

Dette er en eldre herr Larsen, faktisk er han 64 år.

Men jeg har ikke gitt opp å finne min egen sommerkassett. Det må finnes et sted.

Jeg har fått plantet ferdig terrassen, og siste tilskudd ble en gammel sinkbalje som jeg har hatt i jord og sådd blomkarse. Det er ganske mange frø i en slik pose, så resten sådde jeg bak stauder og inntil gjerdet. I mitt indre ser jeg at de slynger seg i blomsterflor, til glede for meg og de som går forbi. Men det er i mitt indre altså. I bedet foran terrassen, hvor det er busker og noen stauder, der sådde jeg ringblomster innimellom alt det andre.

I dag har jeg vært hos fysioterapeuten min, gått tur, vasket hus, kjørt et tantebarn til sin første dag på sommerjobb og snart skal jeg på seinvakt. Tiden flyr. Nedtelling til ferie er i gang, og den 28 juni er min første feriedag. Til da regner jeg med at sommeren har kommet for fullt, og vi kan nyte late kvelder ute før vi setter kursen nordover.

Ha en flotters dag.

I går fikk vi strømregninga igjen, nettleia kom et par dager før og var på ca 2000,-. Strømleverandøren vår er Norges Energi, og etter sjokkregninga sist så kunne jeg med glede konstatere at denne gangen var regninga på 207,-. Man kan jo bli i godt humør av mindre.

I løpet av de siste dagene har jeg plantet ferdig på uteplassene. Jeg hadde planer om å kjøpe nye stilfulle krukker, men endte opp med min salige blanding fra tidligere år. De står liksom i stil med oss, huset og resten av hagen, hvor faktisk noe ikke er helt ferdig enda.

Rød Surfina og Hengelobelia. Her ser jeg jo godt at det er på tide å male sokkelen på utepeisen igjen, og at terrassegulvet må vaskes og oljes.

På uteplassen bak huset er det på tide å luke mellom fliser og i blomsterbed. Og et mindre fat under den ene krukken hadde kanskje ikke vært så dumt.

Dette er en ny plante hos meg, en fluffy sak som jeg ikke husker hva heter.

Når jeg suser rundt i Blogglandia så ser jeg mange flotte uteplasser, men alskens pynt og stæsj, og jeg kan fort tenke at slik vil jeg også ha det. Så går jeg ut, rusler rundt, titter og mumler med meg selv. For jeg klarer ikke helt å se for meg at jeg hele sommeren gjennom skal løpe rundt med vaskefilla for å holde alt rent og pent. For jeg tror jo at det må være litt arbeid med å ha så mye å holde styr på ute. Jeg har nok med å holde utemøblene og området rundt dem sånn noenlunde fri for veistøv, og ender som oftest opp med å løpe rundt med vaskefilla like før vi skal sette oss. En annen ting er at jeg synes det ser så fint ut hos andre, men når jeg prøver å se det for meg her hos oss, så blir det helt feil. Det er bra man er forskjellig.

Nu venter jeg gubben hjem på besøk, og synes han er forferdelig treg med å innfinne seg.

Ha en fin dag der ute.

17. mai kom og gikk uten å sette særlig spor etter seg. Vi hadde sommervær dagen før, men surt og kaldt på den store dagen. Vi var ute og tittet på toget, jeg stakk innom jobben og hilste på gjengen der, så var vi på skola og drakk kaffe og snakket med kjente, før vi ruslet hjem. Og dett var dett. På ettermiddagen hyret vi på oss varme klær, satte på terrassevarmerne og gikk løs på grillingen. Det var veldig trivelig, og vi satt faktisk ute til halv åtte.

I går var jeg hos legen en snartur og fikk påvist brist i et ribben på venstre side. Dette skjedde torsdag forrige uke. Så jeg har gumlet smertestillende siden da, og det hele toppet seg utover kvelden den 17. Jeg prøvde å sitte og sove, for lå jeg så fikk jeg ikke puste skikkelig. Ganske ubehagelig. Men slikt må jo bare gå sin gang, så jeg har gått til innkjøp av ny dose paracet og ibux. Det er jo ikke dødelig, så man skal vel ikke klage.

Gubben er ute og støvsuger bilen for øyeblikket. I morgen setter vi kursen mot Geiranger, hvor vi skal ha ei natt på hotell, før ferden går videre til Ålesund. Vi skal besøke sønnen og familien, og jeg gleder meg stort. Gleder meg til turen nedover, kaffepauser med mat og appelsinkake og vakker natur. Været ser ikke så verst ut, men jeg er fornøyd om det bare er opphold.

Da vil jeg ønske alle ei flott uke og god helg, selv om jeg er litt tidlig ute. Jeg kommer sterkere tilbake både på min egen blogg og andres over helga.

Ellers er alt bare allers her i heimen. Dagene fyker avgårde, og jeg venter fremdeles på våren. Jeg har pusset vinduer på uteplassen og kjøpt blomster til pynt på 17. mai, riktignok blomster som tåler litt kulde. Jeg har oljet hagemøblene, og innsett at også gulvet der ute må oljes i år. Gubben spylte med høytrykksspyler her en dag, og tok samtidig innsiden av rekkverket. Så nu må det males. Men det gjør ikke noe, for jeg har arbeidslyst og gleder meg til å få et nymalt rekkverk på terrassen.

Gubben går ut i fri den 17. og vi skal sosialisere ute i bygda. Jeg stupte inn i klesskapet her en dag, og fant habitten for i år. Uten å måtte kjøpe noe som helst. Menyen er klar; grilling med eller uten terrassevarmere, pledd og fyr på peisen. Hvitvin og grillmat er kjøpt inn, og kaker og grønn salat er bestilt av gjestene, som er mamma og søstersen. Min søster lager nemlig verdens beste salat, og mamma lager verdens beste gelekake. Jeg gleder meg virkelig.

Neste uke drar vi til Ålesund for å hilse på barnebarnet. Mens vi er der så kan vi jo også hilse på foreldrene hennes… hehe… Vi skal kjøre om Geiranger og ha en natt på hotell, og det blir herlig. Bare været blir brukbart.

I morgen skal vi en tur ned i byen, og jeg skal kjøpe servietter til den store dagen. Servietter uten noe som helst rødt, hvitt og blått. Men fine skal de være. Jeg skal på Søstrene Grene, og kanskje finner jeg noe annet morsomt og spennende.

Dette ble et innlegg helt blottet for bilder, men det får så være. Ville bare gi et livstegn fra meg. Og så skal jeg prøve å tittet innom til dere andre i løpet av helga.

Ha ei strålende helg alle sammen.

I min pc-løse tid vil jeg kanskje komme meg videre på boken min, kanskje malt noen lister og en vinduskarm i gangen og litt annet. Jeg må vel låne denne pc’n neste uke også, når lønna skal innom kontoen bare for å snu og dra igjen.

Jeg har et lite håp om at tiden med snebyger er over for denne gang, og at våren kanskje kommer når vi begynner å se 17 mai i det fjerne. Jeg planlegger grilling på den store dagen, og håper på varme og sol. For en gangs skyld har både gubben og jeg fri samtidig, og skal sprade rundt i penklær og sosialisere med andre på skoleplassen. Det blir koselig.

I mellomtiden får dere alle ha det så bra. Og som Arnold sier… I’ll be back……

Jeg har et litt avslappet forhold til nettbruk for tiden, både på Facebook og i Blogglandia. Og det er i grunnen greit. Det er ganske rolig på bloggen min også, ser jeg.

Tudeluuu……

Gubben er hjemme og vi har vår vanlige “endelig hjemme igjen middag”, som er stekt småørret, godt tilbehør og vin. Og Eric Clapton på øret. Som dere ser så er vi ikke så stilige av oss når det gjelder dekking av bord, men denne muggen fikk vi av Beate for mange år siden, og det er den muggen Ketil alltid tar frem. Der har dere oss, god middag med vin og mugge med bamser på. Men når vi har gjester må denne stå i skapet.

Forresten så har vi raket i hagen i dag. Og jeg har hatt en kamp med all hønsenettingen som ligger i bedene for å holde kattene vekk. Sist sommer var jeg i krig mot kattene i nabolaget, og jeg prøvde alle kurer, både kjerringråd og det man kunne kjøpe for penger. Uten at noe hjalp. Til slutt foreslo søstersen hønsenetting, og det funket. Men for å ta vårpussen, så måtte den opp, så rake og rufse opp jorda, og så på plass igjen. Sesongen med ugress kommer til å bli morsom i år.

Ha en fin kveld.

]]> http://bedehuset.org/2010/04/bamser-og-vin/feed/ 5 http://bedehuset.org/2010/04/var-planer-fryd-og-glede/ http://bedehuset.org/2010/04/var-planer-fryd-og-glede/#comments Sat, 24 Apr 2010 16:47:48 +0000 Hanne http://bedehuset.org/?p=1314 Så var det byhelg igjen. Jammen går det fort mellom hver gang, og det tyder på at tiden går fort, som igjen forteller meg at årene går fort. Så jeg må rett og slett forte meg å leve.

Vi har som vanlig vært på Rica Nidelven og spist lunsj, og de er så trivelig der at man kunne sittet i timesvis. Nydelig pianomusikk passer godt til mat har vi funnet ut. Etterpå var vi innom Olavs Pub og hørte på jazz. I morgen står nok Ladestien på programmet igjen, for nu er is og sørpe borte.

Når man siger ned i stolene på Rica Nidelven, og lar seg innhylle i musikken mens blikket hviler på kanalen utenfor, da blir man nesten litt euforisk. Og da begynner vi å skravle, om alt og ingenting, og ferie. Men merkelig nok om ferien neste år.

Jeg kom i skade for å ta en titt i album her en dag, siden jeg jo har vært så flink å sette inn bilder, og der fikk jeg sommeren 2009 midt i fleisen. Tyskland og Moseldalen lyste mot meg, og jeg sukket høyt og inderlig. Vi har vært i Moseldalen fire ganger, og den har fått en stor plass i hjertene våre. Selv om vi nesten har sverget på tur til England neste sommer, så dras vi stadig mot Tyskland igjen. Dessuten går det jo ikke båt fra Norge til England lenger, noe som er en stor strek i regningen når man har bobil. Så vi får se hva vi lander på. Halve turen er jo å planlegge og glede seg.

Ferien i år går nordover, og vi skal sjekke ut NAF-boka for å få oss noen avstikkere på tur oppover. Vi gleder oss veldig til å se hav og fjell igjen, de nordnorske vel og merke. Det er 3 år siden vi var i Narvik, og vi føler at tiden er inne for en tur. Det blir fint å se svigermor og hennes samboer igjen, og kanskje treffer vi gamle venner også. Dessuten lengter jeg nordover hver søndag når jeg benker meg foran tv for å se “Himmelblå”. Men før den tid skal vi til Ålesund, og i juni skal vi på byfest i Lillestrøm. Litt av hvert annet må vi vel også finne på i løpet av sommeren.

Her ser jeg omsider lyset i enden av tunnelen igjen, og godt er det. Fysioputten min sier at jeg er mye bedre, og det kjenner jeg selv også. Det er slutt med at jeg biter meg fast i benken bare han ser på meg, selv om jeg fremdeles har en del vonde punkter, så blir det mindre av dem for hver gang. Jeg går ofte tur, og skal gå mer. Kondisen skal opp et hakk.

På jobb har vi begynt med andre periode med forhandlingsturnus, og jeg er med i en gruppe på 3 som skal ta oss av dette. Læremåten er prøving og feiling, og siste møtet var visst mest av det siste. Jeg var helt svett da vi omsider var ferdig. Men vi har gjort en del i ettertid og har kommet et stykke lenger, og ser at vi tenker rett. Det er jo litt morsomt også da. Og ypperlig for meg å kunne planlegge mer fri når gubben har friuke. Dette blir nok bra når vi får taket på det, og folk ser hvordan det funker.

I tillegg så har vi det utrolig morsomt på arbeid, og jeg jobber sammen med en flott gjeng med oppegående damer. Selv om dagene kan være hektiske, travle, og fysisk og psykisk tunge til tider, så sitter latteren løst. Vi hadde ikke overlevd uten humor og glimt i øyet, og jeg er veldig glad i gjengen på jobb.

Sånn ellers vil jeg bare si…. hallooo det er våååår.