Men her kommer noen bilder fra turen nordover i august.

Nydelig “liten” baby på torvet i Narvik. I bakgrunnen troner et nytt hotell under oppsetting.

Utsikt fra “hytta” på Bøstrand.

Vi var på Foldvik dager i Gratangen. Og på Mølla var det utstilt kunst.

Jeg lager min egen kunst.

Vakker natur på vei mot Efjorden.

Noen liljeblader på et lite vatn. Nydelig.

Kunstverk i fjæra. En av Vår Herres klinkekuler kanskje? Sånn ellers er det Jan, svigermor og gubben, og noen har tydeligvis sagt noe festlig.

Rett og slett en kai.

På vei hjem fra en flott uke i nord, overnattet vi på Fru Haugans Hotell. Flott hotell, nydelig mat og veldig trivelig betjening på restauranten.

Et glimt fra innsiden.

Mellom to hus i Sjøgata dukket denne opp.

Gubben fant en bensinstasjon fra “gamledager”.

Dette var turen nordover i korte trekk. Etter at vi kom hjem har vi vært en tur til Ålesund og besøkt sønnen og familien, og tittet på vårt nye barnebarn. Nu skal vi til Gjøvik en tur, og så er det barndåp og da tror jeg vi er ferdig med fartingen for i år. Det har i grunnen gått i ett fra våren startet og til nu, med turer hit og dit og jobbing med hage, drenering, takrenner og gårdsplass. Nu er tiden inne for å roe ned, og satse på kjølige og klare høstdager i vakre farger. Tre favner ved er i hus og vinteren kan komme. I desember.

Nu må jeg titte innom andres blogger, ellers er det vel ingen som finner veien hit heller. Ha en fin dag.

Vi ble møtt med spørsmål om vi ønsket middag, og det gjorde vi selvfølgelig. Og 45 min. senere kom de og banket på døra for å fortelle av nu var det mat. Nydelig mat, selv om det må innrømmes at gubben nok ville hatt litt større posjon. Vin til maten, dessert og kaffe etterpå. Vertskapet var tilgjengelig hele tiden, og vi hadde en veldig hyggelig stund ved matbordet. Fikk med oss historie fra tiden hotellet kom i drift og frem til nu.

Vi hadde fått nøkkel til både ytterdør og rommet vårt. For vertskapet forlot oss etterhvert mens vi satt og slappet av, med beskjed om at var det noe vi ønsket når kom tilbake fra turen vår, så var det bare å kontakte dem hjemme. Huset deres lå bare 50 m fra hotellet. For siden rommene ikke hadde verken radio eller tv, så var en tur ut et ypperlig alternativ. Vi vandret ute i halvannen time, over hengebruer og gjennom skogen. Jeg så en hare, og ellers hadde vi selskap av lemen i bøtter og spann. Våte var vi da vi ruslet tilbake i skumringen, og resten av kvelden ble tilbragt på rommet. Som var et syn i seg selv.

Romantikken, varmen og hyggen formelig oste i dette rommet.

Stoler man bare sank ned i. Velbrukt i fra gammel tid.

Mannen på tur over hengebruen. Vi var utpå begge to, og jeg må innrømme en smule angst da han rugget skikkelig i brua. Da vi kom over så vi et skilt hvor det sto at man bare skulle gå en av gangen, og man skulle gå rolig. Jatta.

Da vi kom tilbake ble klær hengt til tørk, vinduene åpnet og vi sovnet til susen fra elva. Herlig. Neste morgen var det dekket til frokost, to bord, til oss og et svensk par som var der. Ketil tok etterhvert kaffen med seg ut på trappa for en røyk, og vertskapet kom ut med tilbud om påfyll. Jeg ruslet også ut og satte meg på trappa med kaffekoppen, sola skinte og det var rett og slett idyll.

Kaffetrappa vår.

Aldri har vi spist frokost på et hotell som har kunnet varte opp med en “frokostsal” som dette.

Utsikt fra hotellet.

Hotellet kan nok virke litt “fortapt” når det dukker opp i skogen, men la dere ikke skremme. De er nyoppstartet og har planer for uteområdene, og potensialet er stort. Dette er en perle allerede.

God fornøyelse til dere som stikker innom.

Lørdag ettermiddag i nydelig sommervær.

Lørdagen startet litt småsurt men finværet kom, og det ble både varmt og hett etterhvert. Byen myldret av folk, og det var mat og drikke å få i hver en krok. Her kunne man godt være.

Ketil på tur nedover en av de mange smågatene i byen.

Idyll rundt hvert et hjørne.

Gammel bebyggelse og kirkespiret i bakgrunnen.

Kvelden kom og vi ruslet, sammen med mange andre, mot slagghaugene mens skumringen snek seg innpå oss. Vi kunne ane magien allerede på tur ned mot byen.

Kirkespiret bak slagghaugene i siluett mot en flott sommerhimmel.

Spelet tok til og grep meg fra første øyeblikk. Musikken og sangene var flott, det var masse humor men mest alvor, noen rockete frekvenser som virkelig gjorde seg godt, en sterk historie og i det hele tatt en fantastisk opplevelse. På bakgrunn av det som hadde skjedd i regjeringskvartalet og på Utøya så rørte enkelte scener meg mer enn andre, og det var sterkt. Jeg følte meg rett og slett fanget i historien. Det var virkelig en magisk kveld, i magiske og historiske omgivelser

Åpningsscenen var dans rundt mai-stangen, i siluett oppå slagghaugene.

Kalle og Ellen i forelsket dans. Kalle dør etterhvert, på tur over fjellet mot Tydal, sammen med sine medsoldater.

Vi var så heldig som fikk oppleve denne kvelden i flott sommervær. Selv om noen sier at enkelte scener egner seg veldig godt i ruskevær, så foretrakk jeg en småkjølig sommerkveld. Vi var godt kledd, satt på sitteunderlag og hadde pledd på fanget og over skuldrene. Vi hadde fått gode råd på veien.

Søndag dro vi hjem i fortsatt nydelig sommervær. Vi tok en annen rute hjem og tok en avstikker oppi Ålen, for der hadde ikke jeg vært før. Ei flott helg på alle vis

Og Elden kan jeg bare anbefale på det varmeste.

Martini Bianco og jordbær i glassene. Her er det stilfullt.

Den eldre og den noe yngre garde.

Det ble grilling, tale og stort fyrverkeri fra et gedigent tordenvær. Vi var glad vi hadde tak over hodet, selv om de som satt ytterst ble litt våt på bena. Aldri har vel noen i familien blitt feiret med slikt leven. Men moro var det.

Siden de fleste gjerne har det de trenger av ting & tang, så ble vår gave en blåtur. Den ble gjennomført i juli, og til vår store undring ble været aldeles nydelig. Turen gikk til Veidholmen, utenfor Smøla.

Den spreke 50-åringen poserer på en rasteplass. I dette øyeblikk var vi en smule skeptisk til været, for gudbedre så surt og kaldt det var.

Men vi fortsatte trøstig, på leting etter en flott plass vi visste om, for å spise lunsj. For mat må man ha når man er på tur.

En slik jubileumstur krever sin vin, og vin ble det. Vin, chiabatta, kaffe og kaker, og sola titter frem. Kan det bli bedre?

Etterhvert kom vi til fergeleie over til Smøla, men der måtte vi vente nesten en time. Så da tar man en stikktur, og vi fant dette.

Om jeg ikke husker helt feil, så het det Vestnes her. Aldeles nydelig.

En av bruene over mot Veidholmen i bakgrunnen.

Etterhvert som vi passerte over Smøla, kom det mange sukk og kommentarer. For makan til vakker natur har jeg ikke sett siden turen til Lofoten sist sommer. Og når vi endelig kom over til Veidholmen, var vi helt henført. Intimt, blikkstille hav, sol, hyggelige mennesker, båter, måser, hus til salgs (!) og jeg vet ikke hva…. Vi ble betatt.

Vandring mellom husene, på utkikk etter perler. Og de fantes.

Middag ble inntatt på sjarmerende Havkroa. Der hadde de nydelig Bacalao, trivelig uteområde klemt inn mellom husene rundt og en meget hyggelig dame bak disken. Anbefales på det varmeste.

På vei hjem fikk vi litt regn mens vi ventet på ferga, men det var helt greit. Vi hadde hatt en fantastisk fin tur, og brukt absolutt hele dagen. Så litt regn må man tåle. Og når det gjelder gaven vår, så var blåturen en gedigen suksess. Jeg gir tipset videre.

På togstasjonen.

Vi fant ut at vi skulle ta det litt med ro første kvelden, bare rusle litt rundt og se og kose oss. Joda, intensjonene var absolutt til stede, men vi travet hele kvelden. Og for en kveld. Vi storkoste oss fra første øyeblikk, og London var overhode ikke slik jeg hadde forestilt meg.

Lunsj på The Tyburn, etter forslag fra vår festlige taxisjåfør.

Etter lunsj ruslet vi gjennom Hyde Park, og havnet til slutt i Soho og Chinatown. Jeg tror jeg gikk rundt med øyne som tinntallerkner for det var så mye å se over alt.  Vi gikk rundt i timesvis, med stopp på en skikkelig brun pub, en isbar med Italiensk is, en bar med Happy Hour, ei pornosjappe, en sykkeltur med oss fire i ei vogn bak en skravlete ung mann, og til slutt en kinesisk restaurant hvor vi spiste med pinner. Det er utrolig hva man klarer med et par vinglass innabords.

Gubben, meg og Buckingham Palace.

Chinatown.

Et hestehode foran.

Vi gikk fra Soho og tilbake til hotellet, og tilbakela nok mang en kilometer denne dagen. Det var godt å komme tilbake til hotellet på kvelden, få av seg skoene og bare dåne på senga. Jeg hadde fra før av fått litt panikk med tanke på å ikke kunne åpne vinduet på natta, men heldigvis var det air-condition, så jeg overlevde.

Andre dagen så vi London Eye, Big Ben og Westminster Abbey, men var ikke inni noen av dem. Det får vi ha til gode. Derimot var vi på båttur på Themsen. Vi hadde kjøpt billett for en liten tur, og trodde båten snudde der. Men det gjorde den jo ikke, så vi fikk en langtur helt til Greenwich, og der hoppet vi av. At byen var så flott fra elva hadde jeg ikke trodd, rent og pent var det og masse spennende å se. Guiden var flink og morsom. Tilbaketuren gikk med tog, og vi fikk sett enda mer. Flotte bygninger og eldgamle puber.

En av de mange bruene.

Vi fikk mange grusomme historier fra Englands fortid.

Greenwich.

Lunsj i Greenwich, på en pub så brun som det gikk an å bli. Blingser og chips.

Etter en lang og begivenhetsrik dag, ble det avslapping på hotellet og en drink i gangen utenfor rommet til venneparet. Det var ikke andre plasser å sitte. Så var vi klar for “We will rock you”. Vi fikk de på hotellet til å bestille taxi for oss, og det var mye dyrere enn om vi hadde stoppet en på gata. Men pytt. Musicalen var en opplevelse, og snedig bygd opp rundt en historie om musikk og en gitar som var borte. Historien var utrolig morsom og mettet med Queens utallige låter. Det var stort.

Dag 3 var viet Camden Marked, og vi tok taxi nok en gang. Vi hoppet av midt i gata og fikk hakeslepp alle som en da vi fikk summet oss. Noe slikt som dette hadde ingen av oss sett før. Og jeg ble dønn betatt fra første øyeblikk. Vi bare gikk og gikk, og lot oss overvelde av inntrykk.

Er det noe du trenger?

Det var fantastiske statuer både over og under jorda.

Camden Market må bare oppleves. Det var et mylder av folk, butikker, lukter, lyder og jeg vet ikke hva. Vi kom dit tidlig og etter en stund plasserte vi oss på en pub og slappet av med øl og rosèvin. Det var varmt ute og deilig å sitte like innenfor døra med utsikt til gaten utenfor. Da vi kom ut igjen hadde visst resten av London funnet veien dit, for aldri i mitt liv har jeg sett så mye folk i ei lita gate. Markedsområdet var fantastisk og til og med jeg shoppet, det var noe for alle og enhver. Og bare det å gå rundt og se var i grunnen nok. En utrolig spennende og innholdsrik dag.

London kort oppsummert var en opplevelse, selv om vi styrte unna noen av de typiske turistattraksjonene. Vi brukte tiden på å gå rundt i gatene og se og og høre, spise her og der, drikke øl og vin her og der, kose oss, skravle, oppleve, nyte og rett og slett ha det bra. Vi var ikke engang innom Harrods. Vi hadde det helt topp, og jeg kunne snudd og dratt tilbake med en gang.

Sukk.

Jeg lurer på om man ser særlig elegant ut når man ramler på isen? For det gjorde jeg i dag, i sakte film. Begge hendene var opptatt med å klamre seg til handleposene fra prix, som var fulle av melposer i mange varianter, samt havregryn. Sistnevnte gikk det hull på. Den spennende brødoppskriften jeg har funnet i Ukeadressa bør helst være god, siden jeg har ofret et kne for den.

Onsdag i forrige uke dro vi til sønnen og familien, i regn og vind men bare veier, heldigvis. Vel fremme ble vi møtt av barnebarnet i døra. Hun kastet et kjapt blikk på Beate og meg og ga oss en like kjapp klem, før hun strenet forbi og kastet seg rundt halsen til sin farfar. Han er hennes “voksenhelt” som hun selv har forklart. Unger er rare.

Dagene går fort når man koser seg, og vi fikk med oss både VM, tur til Moa Kjøpesenter og aking utenfor huset. Utbyttet fra senterturen ble en bamse, en kattepus, is på kafè og en tur på godtebutikken. Fredagen plasket regnet ned absolutt hele dagen, før det gikk over til sne på kvelden. Lørdagen ble det derfor muligheter for aking, og slikt må man benytte seg av. Lørdag kveld var tv fri og vi satt og skravlet og mimret. Veldig trivelig.

Ungene i nærkamp nedover bakken. Dette var like før jeg måtte kaste meg til siden for ikke å følge med i dragsuget.

Barnebarnet på vei opp igjen etter en forrykende tur ned bakken.

Nu har jeg akkurat kommet fra seinvakt, og fikk testet støvlene til og fra jobb. Jeg klarte til og med å fremføre en delvis spagat på samme plass som jeg datt tidligere i dag. Ikke verst.

Slik så trappene og trappesatsene ut. Ikke verst.

Denne gangen tok det 45 min med flytoget inn til byen, stor trafikk og opphoping av tog gjorde sitt til at vi måtte vente på grønt lys omtrent hele veien. Kjedelig. Vel fremme på hotellet var det bare å hive fra seg bagasjen, stelle seg litt og styrte ut. Etter litt rusling fant vi Peder Oxe på et idyllisk lite torg, og akkurat noe for oss. Vi bestilte sjampis, fylt juleand, rødvin og til slutt nydelig dessert. Vi følte oss veldig dansk og ble mette og vel så det. Utrolig trivelig plass, og vel verdt et besøk om noen skal til Køben en gang.

Bildet er tatt av en veldig hyggelig ung dame som serverte oss. Vi ser ganske fornøyde ut, ikke sant?

Torget utenfor var veldig sjarmerende og oste julestemning.

Etter maten ruslet vi litt rundt og endte opp på Cafe Europa, hvor vi bestilte Mojito. Da vi gikk derfra kom vi forbi en kirke hvor folk ruslet inn, og det gjorde vi også. Så god og mett på mat og drikke, satte vi oss ned på en benk og var med på julekonsert. De tok for seg engelske julesanger og det var allsang. Førjulslykke og egentlig helgens triveligste opplevelse.

Resten av helga gikk på byvandring, butikker, mat og drikke i skjønn forening. Det snedde litt denne helga og blåste en kald vind, men man kommer jo fra Norge og da har man med klær. Lørdag kveld var det stilt og fint og vi gikk på Tivoli. Jeg har aldri sett Tivolig så vakkert, med sne og alle lysene så var det som et julekort.

Bodene på Nyhavn.

Et julepyntet smug mellom butikkene. Smågatene er der hvor man får julestemningen, og der man plutselig kommer over små intime konditori med alskens godt.

Julepyntet Tivoli.

Som et julekort fra gamle dager. Må bare oppleves.

Søndag satte vi kursen hjem igjen, noen kroner fattigere men mange minner rikere.

Etter flere timer ute i frisk luft satte vi kursen tilbake mot bilen.  Da vi kjørte hjem hadde trafikken økt betraktelig, så det var nok mange som var på tur på hytta i det flotte været.

Grethe sjekker om bildet hun tok ble bra. Vi satt lenge og koste oss med te og kakao, mens vi kunne nyte synet av et høstpyntet fjell.

Været er like flott i dag, men siden jeg skal på seinvakt så blir det bare en liten luftetur på meg, timene går så fort når man skal på jobb til kvart på tre.

Ha ei riktig god helg alle sammen.

Vi dro videre mot Gjøvik, via Geiranger, bare for å gjøre en tur ut av det. Da vi var der i mai så fikk vi se Geiranger i strålende sol, men denne gangen var det tåke og regn som dominerte starten på turen. Flott var det uansett.

Geiranger i tåke og skyer.

Over fjellet i høstfarger og nysne på toppene.

Det er flott på fjellet når høsten farger fjell og lyng.

Det var en kald fornøyelse å lete etter motiver i noen få varmegrader og iskald vind, men det var verdt det. Været bedret seg etterhver som dagen skred frem og vi hadde en fin tur. Når vi kom til Vågåmo svingte vi av og fant et lite konditori hvor vi drakk kaffe og spiste kake. Vi har blitt flinkere til å ta slike avstikkere.

På Gjøvik ble det masse hygge med god mat, god drikke og skravling, tante/onkel-ungene var innom og det var riktig så koselig. Lørdagen dro vi til Helgøya, for jeg hadde sett “Jenter på hjul” en gang og de var på Skafferiet og drakk kaffe. Og dit ville jeg også. Jeg har alltid vært veldig glad i området rundt Mjøsa, og koste meg stort med å se på flotte gårder og vidstrakte kornåkre. Skafferiet lå idyllisk til mellom eple og plommetrær, med hagen full av små hvite bord og stoler så var det så man kjente romantikken i luften. Herlig.

Skafferiet byr på seg selv med sitteplasser under epletrærne.

Nydelig bærkake.

Plommer og sol.

På grunn av mørke skyer så drakk vi kaffe innendørs i vinterhagen.

Vi hadde ei trivelig helg før vi satte kursen hjem igjen, kom hjem søndag kveld, og gubben dro på jobb igjen mandag morgen. To uker til neste fri, og da skal vi bare være hjemme.

Disse dagene hjemme har vi brukt til å slappe av, kose oss, få flyttet ut leieboer og overlevert nøkler til ny leieboer, vasket klær, vasket hus og sikkert enda mer. Gubben fikser og mikser i bobilen, han er en skikkelig handyman, og godt er det. Jeg planlegger alt vi skal ha med og skal begynne å legge i bilen i dag.  I morgen er det planlagt grilling med familien.

I dag oppdaget jeg at jeg hadde kastet min gamle bikini. Så da var det bare å sette kursen mot butikksenteret her i dalen. Cubus ble inspisert, bare for å oppdaget at toget er gått for mitt vedkommende når det gjelder små, lekre lapper til å ha på pupper og de nedre gemakker. Reimers ble redningen, og aldri har jeg betalt så mye for å slikke litt sol. Og jeg som ikke er så glad i sola engang.

Nu males rekkverket og le-veggen på terrassen, det ble skrapet og grunnet for et par dager siden. Jeg har også vært dødvekt oppå en bolt, som gubben skulle skru i bunnen på en kasse, som igjen skal festes i gulvet på bilen. Noen ganger er det greit å ikke være en pingle på 50 kg. Ikke at det hjalp særlig, til tross for kraftutbruddene under bilen. Etterpå måtte jeg brekke meg løs for å komme meg ut av bilen, mens gubben kravlet frem fra undersiden.

Det blir fint ja.

Blomkarsen har konvertert til vannlilje.

Vi drar nordover med friskt mot, for jeg har allerede lagt inn søknad til de høyere makter om fint vær fra Trøndelag og nordover. Og jeg regner med at søknaden blir innvilget. Huset blir passet på av leieboer og alarm, og samme leieboer tar inn post og vanner blomster.

Vi er klar.