Disse dagene hjemme har vi brukt til å slappe av, kose oss, få flyttet ut leieboer og overlevert nøkler til ny leieboer, vasket klær, vasket hus og sikkert enda mer. Gubben fikser og mikser i bobilen, han er en skikkelig handyman, og godt er det. Jeg planlegger alt vi skal ha med og skal begynne å legge i bilen i dag.  I morgen er det planlagt grilling med familien.

I dag oppdaget jeg at jeg hadde kastet min gamle bikini. Så da var det bare å sette kursen mot butikksenteret her i dalen. Cubus ble inspisert, bare for å oppdaget at toget er gått for mitt vedkommende når det gjelder små, lekre lapper til å ha på pupper og de nedre gemakker. Reimers ble redningen, og aldri har jeg betalt så mye for å slikke litt sol. Og jeg som ikke er så glad i sola engang.

Nu males rekkverket og le-veggen på terrassen, det ble skrapet og grunnet for et par dager siden. Jeg har også vært dødvekt oppå en bolt, som gubben skulle skru i bunnen på en kasse, som igjen skal festes i gulvet på bilen. Noen ganger er det greit å ikke være en pingle på 50 kg. Ikke at det hjalp særlig, til tross for kraftutbruddene under bilen. Etterpå måtte jeg brekke meg løs for å komme meg ut av bilen, mens gubben kravlet frem fra undersiden.

Det blir fint ja.

Blomkarsen har konvertert til vannlilje.

Vi drar nordover med friskt mot, for jeg har allerede lagt inn søknad til de høyere makter om fint vær fra Trøndelag og nordover. Og jeg regner med at søknaden blir innvilget. Huset blir passet på av leieboer og alarm, og samme leieboer tar inn post og vanner blomster.

Vi er klar.

Torsdag 10 juni satte vi kursen mot Gjøvik, for å besøke mannens bror. Og for å dra videre mot Lillestrøm dagen etter. For i Lillestrøm var det byfest må vite, og vi skulle delta for 3. gang. Det ble tatt noen bilder på tur nedover, men på selve byfesten ble det ikke tatt noen, for ikke giddet jeg å drasse på kamera i plaskregnet.

Her er vi på tur over Folldal, i sol og finvær.

Et vakkert skue.

Vi var så heldige å ha nydelig kjørevær, akkurat som da vi dro til Geiranger. Og vi stilte inn Nora (GPS dama vår) da vi svingte ut hjemmefra, bare for å se hvor hun ville bringe oss. Dermed fikk vi se ukjente og flotte områder i vårt nærmiljø, og vi tok turen om Folldal. Vi har kjørt Gudbrandsdalen så mange ganger at en avstikker gjorde godt.

I Lillestrøm hadde vi bestilt rom på Fagerborg Hotell, et gammelt hotell med masse historie og hygge i veggene. Koselige rom, nydelig mat og flott musikk på kveldene. Helga gikk til å treffe gamle venner, og bli kjent med noen nye. Vi var ute hele dagen i regn og vind, hørte på flotte konserter, som til og med var gratis, og hadde det helt topp. Kveldene ble avsluttet i Blues-og jazz teltet, noe som var en opplevelse i seg selv med fantastisk musikk, stor stemning, dans og sang. Hva gjør vel regn og dårlig vær da?

En eller annen plass på tur hjem igjen. I gråvær, regn og tåke.

Utsikt fra Kløftet, en av Noras avstikkere.

Finværet kom tilbake til Lillestrøm dagen etter at vi dro hjem, så sånn var det. Hjemturen gikk gjennom Gudbrandsdalen, siden vi synes Østerdalen er så kjedelig. Ei flott helg var unnagjort på null komma niks, og vi skal tilbake neste år.

Jeg sitter her og ser ut vinduet på regnet som siler ned, og lengter mot ferie og varme. Dette er siste arbeidshelga før ferien starter neste helg. Kursen settes mot nord en av de første dagene på juli, og vi skal faktisk til Lofoten og en plass som heter Hamnøya, like ved Reine. Dette gleder jeg meg veldig til.

Nu er tiden inne for en matbit før tiden nådeløs går mot seinvakt. Til tross for min korte arbeidsvei så har jeg tenkt å kjøre på jobb, å sykle er uaktuelt i dette været.

Ha en flott lørdag alle sammen.

Utsikt fra Sunde.

Nedenfor hytta, ved naustet.

Fiskekroker på båthusdøra.

Hytta var gammel, koselig, skakk og skjev, og ikke så mange meterne fra sjøen. Vi hadde tenkt å rusle litt rundt omkring, men tanken på flått stoppet oss pingler på besøk, så vi krydde sammen rundt bordet ute i solveggen. Samtalen gikk lett og vi var innom mange emner; slik som streiken, ormetråkk (som elgtråkk), hvordan behandle flått med sprit (utvortes eller innvortes), hjort, restaurering, ormerist (kurist), hogging av trær, blåmerker og overtråkk under lek av streikevakter m.m. Mye latter og hygge.

Midt i skogholtet ned mot hytta dukker det opp et steingjerde.

Ut mot havet på tur hjem igjen.

På vei ut til Fjellværøy så vi ørn. Og på vei hjem så vi en stor flokk med hjort på en hjortefarm, så vi stoppet bilen og styrtet ut med kamera. Da vi kom til gjerdet så vi bare halen på dem der de forsvant inn i skogen. Like greit egentlig, for det er litt juks å ta bilde av hjort bak gjerder.  En trivelig og fin tur.

Vi hadde en flott tur til Geiranger, og var så heldig at været var på vår side både torsdag og fredag. Vi kjørte over Otta, til Lom og over Grotli, før vi bikket nesa ned mot Geiranger. Ikke visste vi at veien først hadde åpnet dagen før. Vi lå på Hotell Geiranger i “sentrum” og med utsikt utover vann og fjell. Sesongen var ikke startet enda så det var stille og rolig både ute og inne, bare avbrutt av noen slepp fra to cruiseskip som var inne en tur. Vi storkoste oss med Bacalao ute i solskinn, og øl og vin inne senere på kvelden. Men vi måtte lete oss frem den eneste plassen som var åpent på kveldstid. Hele Geiranger er jo bare noen få hus, Joker butikk og turistbutikker.

Fredag ooprant med knallblå himmel og strålende sol, og vi dro på tur med båt på fjorden. Vi fikk se “De syv søstre”, “Brudesløret”, “Prekestolen” og mye mer på turen. Det mest fasinerende var de bratte fjellsidene som bare stupte rett i sjøen, og gårdene som klamret seg fast langt der oppe, nesten til himmels. Ikke fatter jeg hvordan folk kunne leve på slike plasser.

Etter båtturen fredag, satte vi kursen mot Ålesund. Turen opp Ørnesvingene var like fantastisk som turen ned mot Geiranger, og utsikten øverst kunne man ikke klage over. Reisen videre satt jeg bare og glodde på frodigheten, hus, gårder, fjell og sjø.

Resten av helgen ble tilbrakt hos sønnen og familien. Etter middag ute i det fri på fredag, var det tid for en tur på butikken og en runde med bøtte for å samle rumpetroll i en dam like ved huset deres. Ganske morsomt faktisk. Lørdagen kom med regn og tåke, og avsluttet likedan. Men vi var ute en tur på ettermiddag, og fikk en guidet tur i barnehagen og på barneskolen, av frøkna på fire og et halvt år. Det halve året var visst veldig viktig å få med. På kvelden spilte vi Scrabble, og sønnen oppdaget at hans far hadde helt egne regler. Men morsomt var det.

Far og sønn i ivrig lek.

Fruen tester balansen og trosser vondt ribben.

Vi hadde noen flotte dager på tur, noe som gjorde godt for kropp og sjel. Og neste gang gubben har fri, så skal vi ut på tur igjen. Til Lillestrøm på byfest, og hotell i to dager. Det blir herlig. Jeg håper det blir litt mer sommer til da.

Nu er tiden inne for en tur ut, og senere i kveld må jeg prøve å oppdatere meg på bloggene rundt om.

Skodda henger igjen i skogen på tur opp bakkene. Dråper i gresset langs veien fikk oss til å ligge langflat for å ta bilder. Vi er lett å glede når vi er på jakt etter fotomotiv.

Gamle trær, en bekk, røtter og råtne planter blir det motiv av. Grethe i friskt trav opp bakken. Bak gjerdet til venstre går det kyr om sommeren.

En lysning fremfor oss og ovenfor oss.

Sola bryter seg vei mellom trærne, og skogen er pyntet med dråper som glitrer i lyset.

Vi innbiller oss at vi ser ut som erfarne fotografer når vi traver avgårde med kamera i handa eller rundt halsen. Det vi ikke vet om motiver og lys er ikke verdt å vite liksom… Men vi har det moro, og oppdager stadig nye ting som er verdt en studie. Oppi skogen er bunnen flere plasser helt dekket av mose, den er som en grønn matte. Og for meg med kranglete hofte, er mosen det perfekte underlag.

En annen ting er at vi skravler og mimrer når vi går der. Mimrer om turer vi hadde som barn, sammen med mamma og pappa. Pappa var ihuga friluftsmann, og stadig i marka enten det var sommer eller vinter. Oppveksten vår er preget av turer, både på hytta og i marka i helgene. Mamma pakket nistekurv, pappa gjorde klar bilen og så la vi i vei.

Nu er det lørdag, og jeg har arbeidshelg. Brødene står til heving, og jeg skal ut og rusle en liten tur før vakta starter.

Ønsker alle ei riktig god helg sammen med de dere er glade i.

Jeg har klart å fange en liten dråpe i enden av istappen. På flere av bildene jeg tok brukte jeg en funksjon som heter Skumring, og den gir en fin og mørk blåfarge. Som den blå timen. Her står Grethe ved et vatn med isflak.

Hemnekjølen i høstmundur. Når Hilde har med seg 5 hunder og vi møter andre med hunder, så blir det en smule kaotisk.

Meg til venstre og Grethe (min søster) til høyre. Også på fjellet ligger det ting og ruster.

Det var sne langs veien. Jeg spiser muffins mens dyra får noe av Hilde.

En mops ved navn IQ i vakker profil, og en eller annen plass i trynet er det en nese. Bloggeren personlig i bakgrunnen, gjennom et hull i grunnmuren på et lite uthus.

Vi kom til lukkede vinduer og dører. Her har noen vært før oss.

Staur og annet var lagret under uthuset, og har sikkert ligget der i mange år.

Resten av turen gikk uten forsinkelser, men det var lengre enn vi husket, og plutselig ble det liksom ettermiddag. Det er merkelig hvor fort tida går noen ganger. Vel fremme på Stokkøya ble det lunsj på Strandbaren, siden middagsmenyen ikke startet før kl. 18, og vi spiste blåskjell kokt i en saus av tomat og kokosmelk. Jeg har bare spist 3 blåskjell i hele mitt liv, men dette var snadder, og siden jeg ikke kjørte så kunne jeg ta meg et glass hvitvin til. Lykke.

Etterpå ruslet vi på stranden og tok litt bilder. Det blåste en isende kald vind, men vi var godt hyra.

Bildet til venstre viser min søster i luftig svev, mens jeg prøver ut en funksjon på kamera. Til høyre rester fra sommeren, mot en høstlig og grå himmel. Jeg likte det bildet godt.

Fotspor i sanden, og et skjell. Jeg synes sanden glitrer når jeg får den på nært hold.

Vi var ikke hjemme igjen før klokka var ni i kveld. Da ramlet vi sammen i sofaen og så Med hjartet på rette staden, mens vi koste oss med hjemmelaget fruktsalat. Etterpå forspiste jeg meg neste på hjemmelaget foccacia og aioli. Nu er jeg god og mett og kommer til å stinke hvitløk resten av helga.

Siste ferieuka til Ketil fant vi ut at vi skulle dra til Kårvatn igjen, det var meldt fint vær tirsdag så det var bare å komme seg avgårde. Vi la oss til på parkeringsplassen som året før, spiste litt lunsj, pakket sekken og la ivei ut i naturen.

Dette er en særdeles vakker fjellgård, som har et gårdstun som bugner av blomster og grønne vekster.

Vi fulgte en sti som gikk oppover, og vi regnet med at vi etterhvert kom oss opp på selve fjellet og gledet oss til å kunne skue utover. Men etter en time i konstant oppoverbakke, sa gubben til slutt stopp. Jeg lusket noen meter lenger for å se om neste bakketopp var den siste, men det var den nok ikke. Vi hadde sikkert måttet travet enda en time før vi var oppe. Dermed ble det en pause i bakken, så vi fikk igjen pusten og var klar for nedstigning. På tur oppover hadde vi fotografert ivrig, for det var vakker natur hvor vi enn snudde oss.

Utsikt mot fjell og himmel, og langt der nede ser vi gården. Her og der rant det vann over fjell og steiner, en spennende kombinasjon synes jeg.

Ketil tar seg en pust i bakken, og jeg fant noen bær med en utrolig blåfarge.

Turen tilbake la vi en annen vei, ned mot fossen. Den var litt mer kuppert og kronglete, men vi kom oss ned og tok en matpause med fossesusen som bakgrunnsmusikk. Det gjør godt å få tynet kroppen litt, samtidig som man får med seg vakker natur og frisk luft. Vel nede hadde vi en rolig kveld, med salat, øl og vin, og Ketil veltet vinglasset mitt som hevn for det ølglasset jeg hadde dynket han med i Cochem. Vi fikk tilbud om å flytte bilen opp mot området med leirplassen, siden de holdt på med gårdsarbeid og pressing av høy. De syntes de bråkte veldig.

Vi flyttet på oss og tilbragte resten av kvelden i skogen med elvesus og stillheten i skogen som eneste forstyrrelse. Mot morgenen våknet vi til regn mot taket, og tåke langt ned i fjellsidene. Etter frokost var det bare å sette kursen hjem igjen.

Jeg fant et lite skogsvesen som tittet ut av trestammen. Det se mer ut som en strandet hai. Ketil skuer utover fjell og skog.

Ketil fanget regnbuen i fossen, og jeg stille vann og ei lita bru. Vann og stein er fascinerende.

Over demningen og mot gården i bakgrunnen. En rusten påle stikker opp av vannet.

Beate prøvde ut sitt kamera og tok bilder i alle retninger, det er jo greit å bli kjent med det før hun drar til USA. Hun tastet også noen meldinger med Stein Birger, Åge og Hege som var på tur i samme område, og vi vinket til dem da de sto nesten oppe på toppen de skulle til. Etterpå ga hun mobilen til meg, som slapp den rett ned i vannet. Stor jubel i leiren.

Furet, værbitt mann som spiser. Bildet av Beate er før jeg druknet mobilen hennes. Etter hennes uttalelse i etterkant om at det var en skitmobil, så tror jeg at det hele var satt i scene av henne. Hun ville at jeg skulle miste den, og dermed skjedde det. Jepp.

På tur ned til bilen igjen. Mørke skyer i horisonten. Vel hjemme ble det grilling med Hilde som gjest.

Resultatet av turen var flotte naturopplevelser, hyggelig samvær og ny mobil til Beate. En noe dyrere tur enn tenkt.