Om oss

Vi er et par fra Trøndelag, som kaster oss ut i bloggenes verden. D.v.s. at det er vel helst fruen som kaster seg, mens mannen leser, godkjenner og skryter. Navnevalget kan vi begrunne med at vi bor i et ombygd bedehus. Ideen til å lage blog kom sommeren 2007, da vi dro til England og ønsket å holde de her hjemme informert etterhvert som turen skred frem.

Hva skal bloggen inneholde? Tja… hvem vet. Mest hverdagsglimt vil jeg tro, det er jo hverdager det er mest av i livet vårt. Skal jeg vente med å skrive til det skjer stor ting, så ville bloggen bli blank. Innimellom kommer opplevelsene som gjør også hverdagene til små lysglimt. Og til slutt har vi turene våre, små eller store.

Vi er godt voksne, har en sønn på 29 og en datter på 25. Datteren jobber som barne- og ungdomsarbeider i en barnehage i Trondheim. Sønnen er gift, bor utenfor Ålesund og har en datter som selvfølgelig er verdens skjønneste.

Etterhvert som årene går så stiger reiselysten, og drømmene er mange. Etter turen til England og Skottland i fjor, har vi blitt hekta og vi ser for oss flere turer dit. Moseldalen i Tyskland er allerede favoritt, og vil nok bli besøkt flere ganger. Med bobil er man selvforsynt med soveplass, og er den perfekte måten å oppleve et land på. Og det er billigere enn å skulle bruke hotell. Vi har funnet vår måte å feriere på, det er bare det at ferien er alt for kort.

Ellers er vi glade i å lese, se reiseprogram og dokumentarer på tv og holde på med hus og hage, som jo er et livslangt prosjekt. Som gjerne alle hus er. God drikke og god mat er også noe vi setter stor pris på, da gjerne sammen med familie og venner, eller bare oss to. Med utepeis på terrassen, terrassevarmere og vindu mot guffen trekk så kan utesesongen bli lang. Mange kvelder tilbringes med fyr på peisen og god drikke i glassene. Er det så blues og jazz på radioen så er det bare å lene seg tilbake og nyte.

Livet er slettes ikke så verst.

  • Da jeg først kom over denne siden så jeg for meg at dere var en klubb hvor alle medlemmene bodde sammen i et gammelt bedehus. Der tok jeg feil, men slik skjer når man lar drømmene lede seg. Men jeg ble ikke negativt overrasket, for hanne skriver veldig godt og det er interresant.

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.