Etter noen fine dager i Middelfart dro vi mot Sverige, for mannen i huset hadde så lyst til å besøke Mariestad. Der ankom vi i nydelig solnedgang torsdag kveld, en diger campingplass og knott. Men vakkert var det.

Morgenen etter våknet vi til stiv kuling. Vi gikk inn til byen, bare for å oppdage at alt var øde og forlatt. Etter en rusletur i den gamle bydelen, kom vi til sentrum og jeg stupte, i ren frustrasjon, inn i en butikk og kjøpte 8 små keramikkhøner i fine farger. Noe måtte jeg jaggu ha i utbytte. For dette var jo midtsommarafton, så butikkene stengte klokka ett, og dagen etter var jo alt stengt, akkurat som det også var på søndag. Da hadde jeg vel egentlig fått nok av hele Mariestad, og om natta plasket regnet ned. Lørdag dro vi, selv om vi hadde betalt til søndag. For det måtte man gjøre når det var midtsommarafton.

Vi satte kursen mot hjemlandet, og Gjøvik. Hvor vi hadde noen fine dager hos gubbens bror, og vi fikk oss en tur på Skafferiet igjen. Og på Gjøvik har vi jo CC Gjøvik, med mange spennende butikker. Vi fikk gått på kafeer og, sett Skibladner legge til kai og vi var på Cafè Pi og spiste en deilig middag. Etter noen dager gikk ferden videre mot Ålesund, og vi dukket ned i tåkehavet og regnet og tenkte for oss selv; at har vi egentlig kjørt over dette fjellet i godvær noen gang?

Vi hadde noen trivelige dager sammen med sønnen og familien. Fikk kost oss og skravlet med barnebarnet, som blir 6 år i oktober og skal begynne på skola. Stor pike.

Vi dro til dammen, hvor rumpetrollfangene ble sluppet ut i frihet igjen, og vi beundret de rumpetrollene som begynte å få ben. Eller froskelår om man vil. Sønnen malte vaskerommet i kjelleren, mens vi kom med oppmuntrende heiarop. Noen rolige dager sammen med de man er glade i.

Og plutselig var vi hjemme igjen.

I påvente av at jeg skal blogge resten av ferien, kommer det to bilder i dag. Gubben holder på å sette opp nedløp, og noen nye takrenner på huset. På fremsiden av huset tok nemlig isen med seg takrennen i vinter. Men det er ikke så helt enkelt å få til dette, med det været vi har for tiden. Jeg prøver å få malt ferdig noe småtterier på vinduene på denne siden, men været setter en stopper for det også. Vi løper mellom bygene, og siste klesvask hang ute i to dager før jeg tok den inn og hang den opp innomhus.

Tidligere her en dag fjernet vi en dobbelhylle og en liten hylle på kjøkkenet , begge mørkbeiset, og satte opp disse. Kjøkkenet ble som nytt, og jeg er bare så fornøyd. Gubben skjønte ikke poenget med å fjerne de gamle hyllene, men han syntes visst det ble bra han også. Og da det ikke ble maling på meg i dag, så vasket jeg alle kjøkkenvegger med salmiakk. Så var det gjort.

Ha en flott dag.

En dag i ferien tittet jeg tilfeldig på en lapp på innsiden av en simpel grå og billig cardiganjakke jeg kjøpte på Risøe. Der står det “Made With Passion”.  Og det slår meg at det en plass ute i den store vide verden finnes en maskin som med all mulig lidenskap har klart å strikke en jakke til meg.  En jakke som skal varme meg pittelitt på småkjølige sommerkvelder, og jeg blir nesten rørt til tårer.

Tenk det…. Made With Passion…

Gudbedre.

Vi rømte altså fra Tyskland til Danmark, eller rettere sagt, vi blåste dit. Ankom etter et innfall, sånn rundt halv seks, fikk plassert bilen, og etter anmodning styrtet vi avgårde sånn ca 3 km for å spise på restaurant. Der var det ikke ledig, så vi sjanglet tilbake og spiste Cowboygryte på boks, med øl og vin til. Men vi hadde bestilt bord til kvelden etter.

På tur fra campingen og mot maten.

Campingplassen heter Gals Klint, er stor og flott og ligger ved sjøen. Meget trivelig dame ønsket oss velkommen, og i det hele tatt…… Dagen etter tok vi livet med ro, ruslet tur i sola og slappet av til vi skulle ut og spise. Vi ankom fjong restaurant, og bestilte mat som vi ikke var helt sikre på hva var. Det var heller ikke den søte lærlingen, eller tjenerelev som det heter der. Men han kom med nydelig mat, og heldigvis var vi såpass trege før vi kastet oss over tallerkenen, at han rakk å fortelle oss hva det var vi hadde foran oss. Vi storkoste oss, ble god og mett og fornøyd. Turen hjem igjen ble utført med stor eleganse og i rolig tempo.

Fruen skulle prøve seg som modell i de store skoger, men kom borti et edderkoppnett og dett var dett…

Siste dagen i Middelfart var viet til selve byen, og vi la i vei de ca 4 km inn til byen. Veien langs sjøen var som en grønn oase, og vi passerte spiseplassen fra kvelden før. Været var flott og vi var happy. Byen var helt ok, og vi ruslet litt rundt. Lunsjet på en god, gammel dansk kro og spiste nydelig salat, vin og øl. Etterpå var vi innom en butikk som het Tiger, og der hadde de masse småtterier som havnet i kurven min. En tur innom et antikvariat ble det også, og jeg ble to pepperbøsser rikere.

Som å gå gjennom en grønn tunnel

Gubben på havna i Middelfart.

På tur tilbake var vi innom restauranten, for drikkepause er viktig.

Vi hadde noen fine dager i Danmark, og selv om det blåste omtrent hele tiden, så var det opphold og fin temp. En plass vi gjerne besøker igjen. Så satte vi kursen mot Sverige.

.

I år har jeg tidlig ferie, og for å være helt sikker på å få startet tidlig så avspaserte jeg noen dager også. Så torsdag den 16 juni dro vi, med kurs for Moseldalen. Vi var bestemt på å snirkle oss nedover, med å kjøre gjennom Sverige. Bare for å ha sagt det, Sveriges skoger er utrolig kjedelig, og mange plasser var det gårder som kvalifiserte til å være med på “Der hvor ingen skulle tru…….” eller “Anna i ødemarken” for den del.

Dagen etter sendte GPS-dama, som plutselig var blitt engelsk, oss ut på de små veier når vi prøvde å komme oss til Varberg for å overnatte. Og campingplassen som skulle befinne seg på vår venstre side var forsvunnet i løse luften. Vi kjørte mellom Varberg og Falkenberg i frustrert jakt på den hærsens campingen i over en time da vi, på vårt siste forsøk, endelig fant den.

Lørdag dro vi videre mot Friedrichstadt, i storm og regn. Gudbedre for et vær. Vi holdt oss løpende orientert om været nedover Tyskland, via datteren hjemme. Og det så dårlig ut, faktisk så dårlig at jeg ble litt deppa. For det var jeg som hadde gnåla om å dra tidlig for å unngå den verste varmen i Moseldalen, men været så fint ut før vi dro. Tror jeg sjekket flere ganger om dagen den siste uka.

Regnskyer rundt trafikken.

Vi kom sent til Friedrichstadt. Gubben gikk inn og fikk plass, og kom ut igjen for skulle starte opp bilen. Død. Den var helt død. Og jeg døde nesten jeg også. I allefall fikk jeg hjerteklapp og kjente frustrasjonen ta tak i meg for alvor. Var det slik ferien skulle bli; drittvær, ødelagt bil, sitte i Cochem i regn og vind…… Skulle hele ferien gå i dass!!! Det var nesten like før gråten tok meg.

Campingeieren der er en jovial, morsom og hjelpsom fyr, og vi fikk koblet oss til strøm gjennom vinduet til kontoret hans. Gubben ringt NAF i Norge som tok kontakt med likesinnede i området, og etterhvert kom en mann som fikset problemet. Halv to på natta fikk vi endelig lagt oss, og måtte bare slå oss til ro med å være der søndagen i møkkaværet, for doningen måtte på verksted. Det bøttet ned og det var storm i kastene. Og jeg kjente depresjonen ta tak i meg. Men utpå dagen søndag lysnet det, så vi ruslet rundt i byen og koste oss med lunsj, og på kvelden var vi der og spiste middag.

Mandag dro vi Husum, og bilverksted. Vi ruslet rundt i byen og koste oss i 3 timer, og kom tilbake til ferdig bil til den nette sum av 900,-. Kan ikke klage på det. Bestemmelsen var tatt, det ble ikke Moseldalen i år, vi satte kursen tilbake mot Danmark. Og nu er vi i Middelfart. Været er sky, vind og sol, og vi har det fint her.

Gubben på tur mot havna i Husum.

Og på havna var det filminnspilling. Vi så ingen lik, og heller ikke Harry Klein.