I går dro vi fra Friedrichstadt, etter å ha tatt litt bilder og tittet på campingplassen. Plassen var fin, litt oppdelt av trær og hekker/kratt. Men standarden var nok ikke den samme som i Cochem, den virket var litt sliten.

Ketil slapper av med ei bok.               Utsikten bak campingplassen.

Litt av campingplassen, og kanalen like bak trærne.

Vi kjørte nordover mot Danmark, og kjørte over grensen like før en liten by som het Sæd. Kjekt lite navn. Nord Tyskland er flatt og består av milevis med maisåkrer, vindmøller og en god del hester, og i år også veldig mye veiarbeid. Danmark er også flatt, består av mange vindmøller, maisåkrer og en del hester. Vi kjørte over Store Belt brua som kostet nesten 700 kroner, flott bru, masse penger, og neste bru var Øresundbrua som kostet 550,-. Vi har regnet ut at vi har brukt ca 2500,- på bruer og båt på denne turen.

Danskene fornekter seg ikke, til og med service har de.

Veien strekker seg langs sjøen, og plutselig dukker det opp et flott fyr.

Så var det å betale igjen.                           Vindmøller og hav.

Vel over i Danmark ville vi vente med å spise middag til vi kom til kafeen over Øresundbrua, men der var det dårlig med tilbud. Dermed kjørte vi videre for å finne en plass ved veien, som viste seg å ikke være så enkelt. Det eneste som fantes var McDonalds, Burger King eller 7Eleven, ingen plass med normal mat. At folk kan leve av denne type mat, går over min fatteevne.

Vi endte opp ganske så desperat på Burger King, og da var klokka blitt halv ni på kvelden. Det var 7 timer siden vi hadde spist og stemningen ombord var amper. Etter maten var mannen i huset mett og fornøyd og forkynte at vi skulle kjøre inn i Norge før vi slo oss til ro. En time etterpå var han på jakt etter en plass å stå for natta. Vi endte opp på en Eurostop like ved veien, med et øredøvende bråk av biler. Men er man trøtt nok så sover man. Og det gjorde vi.

Denne sto utenfor Burger King i Sverige, og er et minnesmerke over den ukjente seiler. Det ser så trist ut der den står, litt på skakke, ensom og forlatt i ugresset. Dette var nok helt klart en glemt statue, og da synes jeg de bare skulle fjernet den eller flyttet den en annen plass.

I dag kjørte vi videre mot Sverige, etter å ha spist rundstykker til frokost. Det var det eneste jeg fikk tak i i går som overhode kunne ligne på brødmat. Det begynte å regne i Sverige og det har det fortsatt med hele turen i dag. Like før grensa stoppet vi så Ketil fikk kjøpt seg tobakk, og jeg fant endelig brød. Utenfor Moss hadde vi en lengre stopp, hvor vi spiste og planla forbedringer med bilen til neste tur. Slike samtaler er morsomme.

Etter mange mil i øsende regn kom vi endelig frem til Gudbrandsdalen og Elstad Camping, vi har spist lapskaus på boks, som forresten smakte himmelsk godt, og tilbehør var svenske rundstykker og Solo.

Dagen etter skinte sola over lågen, og tåkedottene kom og gikk oppi høyden.

]]> http://bedehuset.org/2009/08/pa-vei-hjem-igjen-2/feed/ 1