Jeg har bakt boller i dag, for fridager må utnyttes. Snart skal jeg ut og hente inn dyner og slikt fra bobilen, for den skal settes unna for vinteren.  Gubben har klippet plena, og det i oktober. Du milde makter.

Det har minket litt nu, for vi har spist og drukket kaffe. Og mannens søster og guttene har vært innom, samt min søster. Resten skal i fryseren så vi har når vi får besøk på søndag. Som jo var grunnen til at jeg bakte.

Jeg har forresten omsiden fått meg ny mobil, og det er flott siden den jeg hadde har hatt mange rare nykker de siste to årene. Og det viste seg at den hadde ureparerbare feil, som de så vakkert sa på butikken. Jeg har en ny Sony E, helt enkel og grei uten noe fiksfakserier. Den er lett og tynn, og jeg har allerede mistet den i gulvet og i bakken. Jeg er vant med en tykk og feit klapptelefon, så denne bare sklir rett ut av handa mi.

Sånn går nu dagan.

Så har vi Tyskland og Moseldalen, hvor vi har vært tre ganger nu. Vi vender visst alltid tilbake hit, og denne sommeren er intet unntak. I år har vi tenkt oss innom København og skal kjøre Danmark ned for så å krysse grensa inn i Tyskland, det har vi ikke gjort tidligere. En artikkel i Ukeadressa gjør at vi skal stoppe opp ved en eller to byer nord i landet, bare små byer, for det er de vi søker mot. Å rusle rundt i små gater, oppdage bortgjemte torg, gamle hus og små spennende kafeer er noe vi begge elsker å gjøre. Da kan vi sitte og titte på det som rører seg rundt oss, og kose oss med god drikke. Og mat. Vi må ikke glemme maten. Er det noe vi sørger for så er det å få i oss nok mat, vi er kjent for det. Når vi er vel fremme i Moseldalen så har vi tenkt å få med oss litt mer av det området har å by på, siden vi skal oppholde oss der mer enn bare noen dager. Kanske blir det en tur til Rhindalen også. Uansett så skal vi til Trier denne gangen, og vi tar tog dit. Sist var det så varmt at vi ikke orket tanken på noen togtur, dessuten var vi bare noen dager og ville bare rusle rundt og ta livet med ro.

Slike ferieturer er en opplevelse i seg selv, bare det å være på tur til målet er en stor bit av selve reisen. Vi stopper ofte, noe som er en nødvendighet med den gamle bobilen vår, både for å strekke på bena og for å få igjen hørselen. Siden vi har nytt kjøleskap i år, så blir vi godt forsynt med mat på turen, og det ser jeg frem til. Sist måtte vi, p.g.a. defekt kjøleskap, handle nesten hver dag, eller spise på kafeer på turen.  Vi har i grunnen ikke planlagt så mye enda, ikke som da vi dro på vår første langtur med bilen, til England. Da hadde jeg flere måneder i forkant skrevet lange lister med hva vi skulle ha med oss, men det dukker vel opp en liste om ikke lenge. Vi vet bare at vi havner i Tyskland, men hvem vet, kanskje tar vi noen flere avstikkere i løpet av reisen.

Vi trives godt sammen, gubben og jeg, noe som er et must for å bo så tett i flere uker. Og vi er ganske så samkjørte på hva vi ønsker å få ut av en slik tur, men kanskje blir storbyen København den store utfordringen denne sommeren. Jeg er ikke noe storbymenneske, og slett ikke spesielt glad i butikker, men denne byen har så mye spennende å by på at jeg er villig til å ofre litt. Så får vi se om Ketil også er det. Vi blir nok enige.

Om to måneder er vi på tur mot denne sommerens store eventyr. Men før den tid skal vi litt hit og dit, og oppleve små eventyr.

Vi dukket omsider ned i Moseldalen i forrykende tordenvær og plaskende regn, i kø, mens vannet fosset forbi oss nedover bakken. Vi kom oss til Cochem og fant frem til campingplassen, som var stor og flott. Regnet stoppet, sola kom frem og alt var bare herlig. Cochem er en nydelig liten by, ved Mosels bredd. Et flott utgangspunkt for å besøke alle de andre nydelige små landsbyene langs elva. Og man kan ta tog til Trier og oppleve Tysklands eldste by. I Cochem finner man restauranter overalt, og man kan sitte ute og spise på hvert et gatehjørne. Som overalt i dalen er det også her en borg, og med en fantastisk utsikt ut over dalen og elva er den vel verdt et besøk. Det er et yrende liv her, masse å handle om man vil, spesielt hvitvin og likører. Smake får man også.

Siden området nede i selve dalen er flatt så er det ypperlig å sykle her, og enkelte strekninger har sykkelsti. Et flott fremkomstmiddel om man ønsker å ta seg et glass vin eller øl på turen, men det er nok med ett glass siden man også skal sykle tilbake. En tur på elva Mosel kan vi også anbefale, og det er utrolig avslappende å sitte på båten der den sakte flyter avgårde. På denne måten får man sett dalen fra en annen vinkel, og man ser bygninger og områder man ikke ser fra veien.

Det kan være ganske varmt nede i dalen, og denne sommeren var gradestokken langt over 30-tallet. Noe som kan bli vel hett og trykkende.

Av en eller annen grunn har vi forelsket oss helt i denne dalen med de mange vindruerankene, og vi har nok ikke vært her for siste gang. Hele dalen er frodig oase, med blomster og druer, brostein og murhus.

Å kjøre i Tyskland er ikke noe problem, ei heller på Autobahn. Farten er høy, men det er tre filer å velge i og med bobil legger man seg i sneglefilen. Snegler i Tyskland er nok litt kjappere enn de her hjemme. Men det flotteste med dette er de store rasteplassene langs autobanen, og på disse plassene sov vi på transportetappene. Trygt plassert mellom digre trailere følte vi oss helt trygge. Skiltingen på autobanen er meget bra, og vi har aldri hatt problemer med å finne frem.

Maten er billigere enn hjemme, og de har et utmerket utvalg. Og man får selvfølgelig kjøpte alkohol i alle butikker, også det rimeligere enn i Norge. Merkelig nok er det mange, også unge mennesker, som ikke snakker engelsk. Men man klarer gjerne å gjøre seg forstått på et vis, og det er bare å briljere med den skoletysken man kan.

Oversiktsbilde av Cochem.

Borgen som ruver over byen.

Mannen nyter en øl i varmen.

Et lite torg inne i byen, på tur opp til borgen.