På forhånd hadde jeg (utnevnt som reiseleder) bestilt transfer til/fra flyplass, elvecruise med middag på kveldstid, guidet tur og leilighet fra Ronny som bor og har et lite reisebyrå i Budapest. Alt betalt på forhånd, noe som var veldig praktisk og greit.

På flyplassen ble vi møtt av en mann med en stor plakat med navnet mitt på, og så gikk det i ekte slalomstil og full fart inn til byen og leiligheten vår. Det var bare å klore seg fast som best man kunne.

Slik var trappeoppgangen til leiligheten. Heidi og jeg var veldig skeptisk, og ikke mindre skeptisk når vi kommer opp og ser gitter foran vindu og dør, samt to låser på døra.  Men inne var det fint og lyst, med store soverom, stue og kjøkken, bad og toalett.  Leiligheten som vi leide lå i Pest, sentrumsnært og lettvint.

Samme dag som vi kom var vi på elvecruise på kvelden, der fikk vi smake mange ungarske retter og det var mye godt.  Båten hadde eget orkester som spilte klassisk musikk, og det så høyt at vi måtte rope til hverandre.  Byen var et flott syn fra elva, med alle de flotte bygningene opplyst i mørket.  Og gikk man opp på dekk var det riktig så romantisk.  Etter turen vandret vi i byen og stakk innom et vannhull, men kvelden var ung da vi labbet tilbake til leiligheten. Vi hadde kjørt hele natten og var trøtte.

Steinar og Heidi sto for kartlesingen, og det hendte at de pekte i hver sin retning når kursen skulle settes.  Her prøver Ketil å late som om han har en mening om hvor vi skal.

Andre dagen hadde vi bestilt guidet tur, og vi ble hentet av egen bil og egen guide.  Det kunne ikke vært mer perfekt.  Guiden snakket godt norsk, og var en meget kunnskapsrik dame.  Vi fikk et spennende tilbakeblikk på Ungarns historie.

Budapest er jo delt av en elv, og sidene av byen heter Buda og Pest. Vi fikk guiding på begge sidene.  Sjåføren var en veldig høflig mann, som tok oss damene i handa når vi skulle ut av bilen. Og det skal ikke mer til for å sjarmere oss to damer. Etter 2-3 timer var vi utsultet og satte kursen mot mat.

Vi utnyttet våre tre dager godt, men føler helt klart at vi ikke fikk sett en brøkdel av det som var å se og oppleve der.  Budapest er en spennende by, med mange fantastisk flotte bygninger.  Vi ble vel overrasket over hvor moderne den var, selv om det var den del bakgater som luktet ille og hadde sovende uteliggere i hvert portrom.  Etter en litt ubehagelig opplevelse med en langbent mann, så klamret Heidi og jeg oss til veskene våre resten av oppholdet.  Vi satt på en utekafè og mannen hadde lirket Heidis sekk nesten bort til seg med en fot, før hun oppdaget det.

Byen har et digert marked (eller den har vel flere) som hadde alt fra syltelabber til broderi i alle slags farger, og mye juggel og stas.  Ellers så vil jeg absolutt anbefale at man går og spiser på Sir Lancelot, en restaurant innredet i middelalderstil.  Her sitter man ved langbord, får mat på digre trau og blir underholdt av magedanserinne, ildslukere og fektende riddere.  Alt i en salig “suppe” av moro og uproffe utøvere.  Uproff i den forstand at det hele var uhøytidelig og folkelig.  Mat i store mengder, flott tilberedt og et syn for både øye og gane.  Som dere ser av bildet, så ser Ketil rimelig lykkelig ut.  Om det er bare av maten, eller om den unge lettkledte damen bak har noe med det å gjøre, se det er ikke så greit å si. Dette er ikke plassen for intime samtaler og romantiske øyeblikk, støynivået er rimelig høyt og lokalet er fullt.  Men det bør oppleves.

Vi var utrolig heldig med været og fikk forlenget sommeren med noen dager. Vi travet gater opp og gater ned disse dagene, noen butikker fikk vi sett og mange kafeer var vi innom.  Mannfolkene oppdaget en snaps som ble kalt Palinka, og den passet visst godt sammen med øl forsto jeg.  Jeg holdt meg til vin.  Vi storkoste oss, og fant ut at det gikk helt fint å kampere sammen.