Vi var på Gjøvik til torsdag, og hadde noen koselige dager der. Jeg var nedsyltet i forkjølelse og en smule redusert, så min planer om vandring  på Mjøspromenaden ble fort forkastet. Men vi var på CC’n og traff Marthe på kafè, og vi ruslet rundt i byen. En liten tur på Eiktunet ble det og, men der var kafeen stengt, og jeg så slapp at det var like greit. Været var ok, om ikke så veldig varmt. Men det var varmt nok til grilling, og den ene dagen kunne vi spise maten ute.

Torsdag dro vi videre mot Lillestrøm, med innlagt stopp på Jessheim hos Aud og familien. Dette hadde jeg gledet meg til og det var en fornøyelse å se henne igjen. Hun var som før, men eldre, som oss. Skravla gikk og vi tittet på gamle og nye bilder, skikkelig morsomt og koselig. Derfra dro vi videre til Frank og Eva, og byfesten i Lillestrøm.

Det var veldig trivelig å se Frank og Eva igjen, og vi hadde noen innholdsrike dager der. Fredag var vi på Jahn Teigen konsert, og selv om jeg vel ikke kan kalles fan så var det moro å synge med på en del av sangene. Etterpå fant vi et telt med god musikk og drikke, og der ble vi værende utover kvelden. Et band sammensatt av ungdommer fra musikklinjer tok oss med storm, og det var en enorm stemning. De kalte seg noe så enkelt som Funky Fellows med undertittel TverrSkadinaviskSamarbeidsBureu meets The Horniest Horns in Norway. Bare navnet gjør at de er verdt å høre på, og med flere blåsere i bandet så var dette desidert festens høydepunkt.  Utpå natta spiste vi mat på 7-11, og jeg fikk varmet rumpa mot en av diskene, til stor fryd for de bak disken. Og vi var alle enige om at vi skulle ha på oss enda mer klær kvelden etter.

Lørdag var vi en tur i byen på formiddagen, og mens vi satt på en utekafè kom det en gedigen regnskur. Alle himmelens sluser åpnet seg og det bøttet ned. Vi måtte flytte oss litt rundt under teltdukene, og slikt gjør at man kommer i snakke med andre som sitter der. Man blir som en stor familie der man så godt det lar seg gjøre prøver å unngå å bli våt. Ganske fornøyelig egentlig.Vi traff også en dame med en hund på 100 kg, av rasen Engelsk Mastif, en herlig liten sak.

På kvelden ble det grilling før vi igjen labbet ned i byen. Eva dro på noe sammen med Lise mens vi og Frank skulle titte på Smokie. Det ble en rask titt for det var utrolig mye folk der og ikke noe som var verdt å høre på. Vi skulle også høre/se Åge Sten Nilsen synge Queen og litt annet og ordnet oss plass der, mens Frank gikk videre. Men det var lite Queen og mest annet, og det giddet ikke vi høre på så vi gikk tilbake til Jazz-og Bluesteltet hvor vi hadde vært kvelden før. Vi fant vel ut at det var der det foregikk, og lørdag kveld var det en kar som het Billy Gibson. Flott bluesmusikk, stor stemning og godt humør. Frank snakket med folk han ikke ante hvem var, men han lot som ingenting og bare ventet på hjelp fra Ketil, som heller ikke ante noe som helst. Hele kvelden ble avsluttet på Kulturpuben, før vi utpå natta ruslet hjem sliten med velbrukte lattermuskler, fornøyd og glad.

Søndag satte vi kursen hjemover, etter å ha vært på farten i ei uke.

Å være på konsert er bare en opplevelse, man kan ikke sitte i ro men bare må røre på seg i takt med musikken. Det er en herlig og befriende følelse. Folk danser og ler, roper og klapper og innimellom går det et sus gjennom forsamlingen når man hører noe riktig bra. Dette er noe man burde gjøre mye oftere.