På togstasjonen.

Vi fant ut at vi skulle ta det litt med ro første kvelden, bare rusle litt rundt og se og kose oss. Joda, intensjonene var absolutt til stede, men vi travet hele kvelden. Og for en kveld. Vi storkoste oss fra første øyeblikk, og London var overhode ikke slik jeg hadde forestilt meg.

Lunsj på The Tyburn, etter forslag fra vår festlige taxisjåfør.

Etter lunsj ruslet vi gjennom Hyde Park, og havnet til slutt i Soho og Chinatown. Jeg tror jeg gikk rundt med øyne som tinntallerkner for det var så mye å se over alt.  Vi gikk rundt i timesvis, med stopp på en skikkelig brun pub, en isbar med Italiensk is, en bar med Happy Hour, ei pornosjappe, en sykkeltur med oss fire i ei vogn bak en skravlete ung mann, og til slutt en kinesisk restaurant hvor vi spiste med pinner. Det er utrolig hva man klarer med et par vinglass innabords.

Gubben, meg og Buckingham Palace.

Chinatown.

Et hestehode foran.

Vi gikk fra Soho og tilbake til hotellet, og tilbakela nok mang en kilometer denne dagen. Det var godt å komme tilbake til hotellet på kvelden, få av seg skoene og bare dåne på senga. Jeg hadde fra før av fått litt panikk med tanke på å ikke kunne åpne vinduet på natta, men heldigvis var det air-condition, så jeg overlevde.

Andre dagen så vi London Eye, Big Ben og Westminster Abbey, men var ikke inni noen av dem. Det får vi ha til gode. Derimot var vi på båttur på Themsen. Vi hadde kjøpt billett for en liten tur, og trodde båten snudde der. Men det gjorde den jo ikke, så vi fikk en langtur helt til Greenwich, og der hoppet vi av. At byen var så flott fra elva hadde jeg ikke trodd, rent og pent var det og masse spennende å se. Guiden var flink og morsom. Tilbaketuren gikk med tog, og vi fikk sett enda mer. Flotte bygninger og eldgamle puber.

En av de mange bruene.

Vi fikk mange grusomme historier fra Englands fortid.

Greenwich.

Lunsj i Greenwich, på en pub så brun som det gikk an å bli. Blingser og chips.

Etter en lang og begivenhetsrik dag, ble det avslapping på hotellet og en drink i gangen utenfor rommet til venneparet. Det var ikke andre plasser å sitte. Så var vi klar for “We will rock you”. Vi fikk de på hotellet til å bestille taxi for oss, og det var mye dyrere enn om vi hadde stoppet en på gata. Men pytt. Musicalen var en opplevelse, og snedig bygd opp rundt en historie om musikk og en gitar som var borte. Historien var utrolig morsom og mettet med Queens utallige låter. Det var stort.

Dag 3 var viet Camden Marked, og vi tok taxi nok en gang. Vi hoppet av midt i gata og fikk hakeslepp alle som en da vi fikk summet oss. Noe slikt som dette hadde ingen av oss sett før. Og jeg ble dønn betatt fra første øyeblikk. Vi bare gikk og gikk, og lot oss overvelde av inntrykk.

Er det noe du trenger?

Det var fantastiske statuer både over og under jorda.

Camden Market må bare oppleves. Det var et mylder av folk, butikker, lukter, lyder og jeg vet ikke hva. Vi kom dit tidlig og etter en stund plasserte vi oss på en pub og slappet av med øl og rosèvin. Det var varmt ute og deilig å sitte like innenfor døra med utsikt til gaten utenfor. Da vi kom ut igjen hadde visst resten av London funnet veien dit, for aldri i mitt liv har jeg sett så mye folk i ei lita gate. Markedsområdet var fantastisk og til og med jeg shoppet, det var noe for alle og enhver. Og bare det å gå rundt og se var i grunnen nok. En utrolig spennende og innholdsrik dag.

London kort oppsummert var en opplevelse, selv om vi styrte unna noen av de typiske turistattraksjonene. Vi brukte tiden på å gå rundt i gatene og se og og høre, spise her og der, drikke øl og vin her og der, kose oss, skravle, oppleve, nyte og rett og slett ha det bra. Vi var ikke engang innom Harrods. Vi hadde det helt topp, og jeg kunne snudd og dratt tilbake med en gang.

Sukk.

En del av muren og et av fortene langs den. Gubben tar en pause.

Langstrakte heier, og muren som strekker seg inn i evigheten. Jeg liker det bildet så godt.

Vi er veldig glad i England, selv om vi bare har vært der en gang, og det etter å ha snakket om det i mange år. Men vi vil gjerne tilbake, selv om vi kanskje må dra uten bobilen. Alle båtruter fra Norge er jo lagt ned, så skal man ha med bil må man dra til Danmark eller Nederland.

Jeg vet ikke hva det er som i så mange år har tiltrukket oss landet, om det er naturen, lynnet eller hva…. Vi foretrekker engelske serier på tv og den tiden vi enda hadde Travel blant kanalene våre, så fikk vi med oss alt som hadde med England å gjøre. At vi brukte så lang tid på å komme oss dit er nesten irriterende, men bedre sent enn aldri. Vi var ikke sør i landet, vi holdt oss i nord og fikk med oss Skottland. Og det er dit vi vil tilbake. En gang.

Og Edinburgh er en by som bare må oppleves, den hadde alt. I allefall alt vi ønsket. Vi parkerte bilen i Roslin (kjent fra Dan Browns bok om Da Vinci koden), og brukte bussen inn til byen. Det tok rundt 45 min. og vi fikk sett litt på turen dit. Vi travet The Royal Mile opp og ned gang på gang, og fant oss fort en “stampub” som het The HalfWay House. Det er en liten pub som ligger midt mellom to gater, og lokalet og betjeningen sjarmerte oss i senk straks vi stakk hodet innenfor døren. Puben hadde alt man kunne drømme om i en liten pub. Vel verdt et besøk. En guidet tur med buss er en utmerket måte å se byen på, og billetten kan brukes i 24 t. Det er så mye å se og oppleve her, at de to dagene vi hadde var bare en dråpe i havet. Byen er full av små gater og smug, og man kunne trenge en hel uke for å få med seg alt. I tillegg er det mange museer, og flere av dem har gratis adgang. Og selvfølgelig må man besøke Edinburgh Castle.

Dagene gikk fort og vi satte kursen sørover, på tur mot Hadrians mur, som også var et av Ketils ønsker. Der fant vi en liten campingplass med en snodig eier som het Graham, og som minnet veldig om en viss mr. Larkin. Her var vi et par dager, og fikk vandret langs muren. Det er et imponerende syn å se den langstrakte muren slynge seg bortover heiene. En etterlevning fra romertiden. Om dagene var det mye vind, men om kvelden stilnet deg og himmelen åpenbarte seg i de mest fantastiske farger.

På veien mot de hvite klippene i Dover tilbragte vi noen dager i Scarborough, kjent for å være en av landets først badebyer. De voksne av oss har vel hørt Simon and Garfunkels “Scarborough Fayre”. Vi snirklet oss nedover kysten, og klarte ved hjelp av GPS å komme oss velberget forbi London.

Turen gjennom England var bare flott. De små landsbyene er akkurat slik man ser dem på de gode gamle engelske seriene, og heiene er grønne, uendelige og prydet med steingjerder. Det er sauer over alt, og noen plasser går både, sauer, kyr og hester sammen. Å kjøre på venstre side var ikke noe problem, i følge mannen, for det var han som kjørte. Vi tok feil vei i første rundkjøring da vi kom fra båten i Newcastle, men etter der gikk det fint. Vi hadde ikke trodd vi skulle møte på bratte bakker, men det gjorde vi på vår tur mot kysten. Den var ikke anbefalt for campingvogner og bobiler, men det oppdaget vi for sent. Vi kravlet oss opp med hjertet i halsen, og lang kø bak oss. Engelskmenn er vennlige og hjelpsomme, og campingplassene er bra. Noen er til og med en opplevelse i seg selv, i positiv retning. Man spiser og drikker både godt op billig på pub, og som bonus får man atmosfære og lun humor. Det vi savnet mest var rasteplasser langs veiene. Siden England regnes for å være det landet som fant opp campinglivet, så var det smått med rasteplasser. Vi måtte lete godt får å finne en mulighet til å kjøre ut til siden, uten å stå i grøfta.

Å bruke GPS er en vanesak, og i begynnelsen var vi veldig uenig med GPS-dama vår. Helt til vi oppdaget at grunnen til det var at vi ønsket å kjøre de små veiene for å få sett landet, mens hun ville ha oss på raskeste vei. Dermed så slo vi av og fulgte kartet der det passet, og brukte GPS på rene transportetapper og gjennom større byer. Uansett er gode kart uunværlig, for å kunne stake ut kursen og gi rett opplysning til GPS må man konferere med kartet. I tillegg kan man flere ganger finne byer med samme navn, og de kan gjerne ligge på hver sin kant av landet.

Vi har bare akkurat oppdaget landet, og ser på fjorårets tur som en start på flere turer. Og vi er allerede igang med å planlegge en tur til Skottland neste år.

Et glimt av vakker arkitektur i Edinburgh.

En liten bit av The Royal Mile.

En del av et fort ved Hadrians mur.

Stranden ved Scarborough.

En typisk gate i Scarborough. Alle disse husene er hotell, og de er så smale at det er bare inngangsdøra og et vindu ved siden av.

Klippene ved Dover er faktisk hvite. Det hadde jeg ikke trodd.