Så har vi Tyskland og Moseldalen, hvor vi har vært tre ganger nu. Vi vender visst alltid tilbake hit, og denne sommeren er intet unntak. I år har vi tenkt oss innom København og skal kjøre Danmark ned for så å krysse grensa inn i Tyskland, det har vi ikke gjort tidligere. En artikkel i Ukeadressa gjør at vi skal stoppe opp ved en eller to byer nord i landet, bare små byer, for det er de vi søker mot. Å rusle rundt i små gater, oppdage bortgjemte torg, gamle hus og små spennende kafeer er noe vi begge elsker å gjøre. Da kan vi sitte og titte på det som rører seg rundt oss, og kose oss med god drikke. Og mat. Vi må ikke glemme maten. Er det noe vi sørger for så er det å få i oss nok mat, vi er kjent for det. Når vi er vel fremme i Moseldalen så har vi tenkt å få med oss litt mer av det området har å by på, siden vi skal oppholde oss der mer enn bare noen dager. Kanske blir det en tur til Rhindalen også. Uansett så skal vi til Trier denne gangen, og vi tar tog dit. Sist var det så varmt at vi ikke orket tanken på noen togtur, dessuten var vi bare noen dager og ville bare rusle rundt og ta livet med ro.

Slike ferieturer er en opplevelse i seg selv, bare det å være på tur til målet er en stor bit av selve reisen. Vi stopper ofte, noe som er en nødvendighet med den gamle bobilen vår, både for å strekke på bena og for å få igjen hørselen. Siden vi har nytt kjøleskap i år, så blir vi godt forsynt med mat på turen, og det ser jeg frem til. Sist måtte vi, p.g.a. defekt kjøleskap, handle nesten hver dag, eller spise på kafeer på turen.  Vi har i grunnen ikke planlagt så mye enda, ikke som da vi dro på vår første langtur med bilen, til England. Da hadde jeg flere måneder i forkant skrevet lange lister med hva vi skulle ha med oss, men det dukker vel opp en liste om ikke lenge. Vi vet bare at vi havner i Tyskland, men hvem vet, kanskje tar vi noen flere avstikkere i løpet av reisen.

Vi trives godt sammen, gubben og jeg, noe som er et must for å bo så tett i flere uker. Og vi er ganske så samkjørte på hva vi ønsker å få ut av en slik tur, men kanskje blir storbyen København den store utfordringen denne sommeren. Jeg er ikke noe storbymenneske, og slett ikke spesielt glad i butikker, men denne byen har så mye spennende å by på at jeg er villig til å ofre litt. Så får vi se om Ketil også er det. Vi blir nok enige.

Om to måneder er vi på tur mot denne sommerens store eventyr. Men før den tid skal vi litt hit og dit, og oppleve små eventyr.