Vi har som vanlig vært på Rica Nidelven og spist lunsj, og de er så trivelig der at man kunne sittet i timesvis. Nydelig pianomusikk passer godt til mat har vi funnet ut. Etterpå var vi innom Olavs Pub og hørte på jazz. I morgen står nok Ladestien på programmet igjen, for nu er is og sørpe borte.

Når man siger ned i stolene på Rica Nidelven, og lar seg innhylle i musikken mens blikket hviler på kanalen utenfor, da blir man nesten litt euforisk. Og da begynner vi å skravle, om alt og ingenting, og ferie. Men merkelig nok om ferien neste år.

Jeg kom i skade for å ta en titt i album her en dag, siden jeg jo har vært så flink å sette inn bilder, og der fikk jeg sommeren 2009 midt i fleisen. Tyskland og Moseldalen lyste mot meg, og jeg sukket høyt og inderlig. Vi har vært i Moseldalen fire ganger, og den har fått en stor plass i hjertene våre. Selv om vi nesten har sverget på tur til England neste sommer, så dras vi stadig mot Tyskland igjen. Dessuten går det jo ikke båt fra Norge til England lenger, noe som er en stor strek i regningen når man har bobil. Så vi får se hva vi lander på. Halve turen er jo å planlegge og glede seg.

Ferien i år går nordover, og vi skal sjekke ut NAF-boka for å få oss noen avstikkere på tur oppover. Vi gleder oss veldig til å se hav og fjell igjen, de nordnorske vel og merke. Det er 3 år siden vi var i Narvik, og vi føler at tiden er inne for en tur. Det blir fint å se svigermor og hennes samboer igjen, og kanskje treffer vi gamle venner også. Dessuten lengter jeg nordover hver søndag når jeg benker meg foran tv for å se “Himmelblå”. Men før den tid skal vi til Ålesund, og i juni skal vi på byfest i Lillestrøm. Litt av hvert annet må vi vel også finne på i løpet av sommeren.

Her ser jeg omsider lyset i enden av tunnelen igjen, og godt er det. Fysioputten min sier at jeg er mye bedre, og det kjenner jeg selv også. Det er slutt med at jeg biter meg fast i benken bare han ser på meg, selv om jeg fremdeles har en del vonde punkter, så blir det mindre av dem for hver gang. Jeg går ofte tur, og skal gå mer. Kondisen skal opp et hakk.

På jobb har vi begynt med andre periode med forhandlingsturnus, og jeg er med i en gruppe på 3 som skal ta oss av dette. Læremåten er prøving og feiling, og siste møtet var visst mest av det siste. Jeg var helt svett da vi omsider var ferdig. Men vi har gjort en del i ettertid og har kommet et stykke lenger, og ser at vi tenker rett. Det er jo litt morsomt også da. Og ypperlig for meg å kunne planlegge mer fri når gubben har friuke. Dette blir nok bra når vi får taket på det, og folk ser hvordan det funker.

I tillegg så har vi det utrolig morsomt på arbeid, og jeg jobber sammen med en flott gjeng med oppegående damer. Selv om dagene kan være hektiske, travle, og fysisk og psykisk tunge til tider, så sitter latteren løst. Vi hadde ikke overlevd uten humor og glimt i øyet, og jeg er veldig glad i gjengen på jobb.

Sånn ellers vil jeg bare si…. hallooo det er våååår.

Så har vi Tyskland og Moseldalen, hvor vi har vært tre ganger nu. Vi vender visst alltid tilbake hit, og denne sommeren er intet unntak. I år har vi tenkt oss innom København og skal kjøre Danmark ned for så å krysse grensa inn i Tyskland, det har vi ikke gjort tidligere. En artikkel i Ukeadressa gjør at vi skal stoppe opp ved en eller to byer nord i landet, bare små byer, for det er de vi søker mot. Å rusle rundt i små gater, oppdage bortgjemte torg, gamle hus og små spennende kafeer er noe vi begge elsker å gjøre. Da kan vi sitte og titte på det som rører seg rundt oss, og kose oss med god drikke. Og mat. Vi må ikke glemme maten. Er det noe vi sørger for så er det å få i oss nok mat, vi er kjent for det. Når vi er vel fremme i Moseldalen så har vi tenkt å få med oss litt mer av det området har å by på, siden vi skal oppholde oss der mer enn bare noen dager. Kanske blir det en tur til Rhindalen også. Uansett så skal vi til Trier denne gangen, og vi tar tog dit. Sist var det så varmt at vi ikke orket tanken på noen togtur, dessuten var vi bare noen dager og ville bare rusle rundt og ta livet med ro.

Slike ferieturer er en opplevelse i seg selv, bare det å være på tur til målet er en stor bit av selve reisen. Vi stopper ofte, noe som er en nødvendighet med den gamle bobilen vår, både for å strekke på bena og for å få igjen hørselen. Siden vi har nytt kjøleskap i år, så blir vi godt forsynt med mat på turen, og det ser jeg frem til. Sist måtte vi, p.g.a. defekt kjøleskap, handle nesten hver dag, eller spise på kafeer på turen.  Vi har i grunnen ikke planlagt så mye enda, ikke som da vi dro på vår første langtur med bilen, til England. Da hadde jeg flere måneder i forkant skrevet lange lister med hva vi skulle ha med oss, men det dukker vel opp en liste om ikke lenge. Vi vet bare at vi havner i Tyskland, men hvem vet, kanskje tar vi noen flere avstikkere i løpet av reisen.

Vi trives godt sammen, gubben og jeg, noe som er et must for å bo så tett i flere uker. Og vi er ganske så samkjørte på hva vi ønsker å få ut av en slik tur, men kanskje blir storbyen København den store utfordringen denne sommeren. Jeg er ikke noe storbymenneske, og slett ikke spesielt glad i butikker, men denne byen har så mye spennende å by på at jeg er villig til å ofre litt. Så får vi se om Ketil også er det. Vi blir nok enige.

Om to måneder er vi på tur mot denne sommerens store eventyr. Men før den tid skal vi litt hit og dit, og oppleve små eventyr.