Jeg sitter her inntullet i et pledd og med tykke ulvangsokker på bena, for jeg nekter å sette på ovnen her inne på datarommet. Om en times tid vil varmen fra vedovnen ha spredd seg i hele huset, og det er det jeg venter på. Det er litt kjedelig å gå her med vond rygg, for det er så lite jeg får gjort. Ikke det at jeg akkurat sprudler over av kreativitet og pågangsmot på denne tiden av året, men likevel da… En titt på gradestokken forteller meg at vi fremdeles har tosifrede kuldegrader, ned mot 20-tallet.

Jeg har bestilt bilder for halve året, og de skal settes i album i dag. Den dagen de kom i posten ble jeg sittende og titte gjennom dem, og humre for meg selv. Jeg har en litt barnslig glede av å ha bilder i handa, studere folk og situasjoner og mimre. Bilder på pc og bilder i album er som natt og dag.

Et lite glimt av hagen på baksiden av huset, hvor jeg elsker å sitte og spise frokost. Med utgang rett fra kjøkkenet er dette min yndlingsplass. Det andre bildet viser terrassen og litt blomster.

En bukett av ville sommerblomster. Og den kule sønnen da de var på besøk i mai, pleddet bak er der fordi vi ikke hadde fått skiftet vindu etter at det ble knust. Etterhvert ble det både nytt vindu og hvite karmer i hele utestuen vår.

Grethe (søster) og jeg har allerede begynt å planlegge fototurer når våren kommer, så jeg skal ut og kjøpe meg støvler Jeg lengter med lengsel og smerte på å høre våryre fugler og drypping fra tak og busker, da våkner jeg fra vinterdvalen min og kan trekke pusten godt inn igjen. Jeg kjenner at jeg blir dratt mot naturen mer og mer, hvorfor vet jeg ikke. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg har oppdaget gleden av å ta naturbilder, eller har det noe å gjøre med langt fremskreden alder… Jeg sluker naturprogram, spesielt fra Norge, og kan blir helt salig og rørt av utsikt utover fjell og fjorder.

Fjord og fjell på tur til Narvik i -07, og midnattsol fra svigermors balkong samme sommer.

Til tross for at jeg kan synes vinteren er vakker og flott, så er jeg ikke noe vintermenneske. Jeg elsker våren; drypping fra taket, våryre fugler, lukten av våt jord, blomsterspirer, varmen fra sola, det å kunne gå i joggesko igjen, kaffe ute på terrassen… Våren er for meg en tid full av muligheter, planer, drømmer og forventninger.

Her i huset starter vi grillsesongen så tidlig som mulig, og har alltid vært glad i å spise ute. Innhyllet i tykke klær og med pledd på fanget sitter vi der, med kaffekoppen og maten vår og mollkoser oss. Det hjelper selvfølgelig på at vi har utepeis og terrassevarmere, jeg skal ikke nekte for det. Når vi får plassert terrassemøblene og lagt utover puter og slikt, så er det en høytidelig og munter stemning i heimen. Og årets første utekaffekopp inntas med høye henførte sukk. Vårens første grilling er om enn enda mer høytidelig, for da kommer også mamma og Grethe, medbragt salat og drikke, og grillmesteren selv går løs på oppgaven med dødsforakt. O’salige fryd.

Så får jeg bruke disse vintermånedene til å lengte, drømme og puste i overflaten, til våren atter en gang dukker opp.

Ha en strålende dag, full av håp og forventninger.