Etter der sto City Syd for tur, og det var faktisk ikke så ille.Jeg fant, til min store overraskelse, tøffe sko. Så da blir det ikke pensko til juleklærne, for jeg tar i bruk et par jeg har hatt i mange herrens år. Trenger ikke annet for å labbe rundt hjemme. Beate fant seg også sko, så da har hun fått julegave. Blir jo litt kjedelig på julaften, men det får så være. Og Lindex hadde genser til meg. Jubel og glede. Lunsj hadde vi også tid til.

Passasjerdøra på Beates bil får vi ikke opp, så jeg kravlet inn på førersiden og ålet meg over girstang og forbi rattet for å komme meg på plass. Det gikk tregere og tregere jo lengre utpå dagen vi kom.

Hjemturen foregikk i høy musikk og allsang.

Vel hjemme spiste jeg litt av en sjokoladekake jeg kjøpte, men bare halve. Tok noen biter etter middag og, og resten ble kastet. Jeg har ikke helt topp matlyst for tiden, ikke engang for sjokolade. Og det er merkelig. Her i huset har jeg vasket litt og pyntet litt mer. En stund lå jeg som et slakt på sofaen og sov, mange timer på handletur tar på kreftene.

Nu skal det ikke gjøres mer her i kveld, bare total avslapping. Ha en fin kveld.

Mine nye sko, som går litt opp på leggen. jeg er så fornøyd. Det lille skapet på kjøkkenet er julepyntet. De “nydelige” nissene inni har ungene laget da de var små og uskyldige.

Denne gangen dro vi grytidlig, flyet gikk 06.00 om morgenen og Beate (med nytt sertifikat) kjørte oss på flyplassen.

Vel fremme på hotellet fikk vi frokost, og godt var det, så slapp vi å løpe ut i byen på jakt etter mat. Rommet var klart og det var bare å rigge seg til.

Fredagen gikk med til å gå i butikker, og noe av det første vi kjøpte oss var flanellspysjer. Slikt er godt å ha når man er ute på tur. Vi var selvfølgelig innom Illum, hvor vi beundret utstillingen av porselen. Flott som vanlig. Ellers så var vi innom Nazaza, vår herlige kaffebar med jazzmusikk og lun stemning. En plass hvor man trives, og hvor de selger morsomme ting&tang i tillegg til kaffe og mat.

Middag ble inntatt på RizRaz, hvor vi spiste en flott lunsjmeny/buffet til simple 89,- og vinen kostet 25,- for et raust glass. Slikt gjør en nordmann lykkelig. Kvelden ble tilbragt på Tivoli, og årets lille julefigur fra Medusa ble innkjøpt. Vel tilbake på hotellet hoppet vi inn i nye pysjer og åpnet rødvinsflaska. Man blir sliten etter en hel dag med traving i bygater. Natta ble for meg noe urolig, som nabo til et felles bad på gangen så ble jeg ufrivillig lyttende vitne til alt annet enn dusjing. Jeg tror de har vært sparsom med isolasjon da de bygde hotellet.

Lørdagen ble brukt til byvandring, vi innom mange små rare butikker som vi ikke fant dagen før , men også mange spennende smågater som vi ikke hadde sett før. Vi var på LaGlacè og spiste de nydeligste kaker. Grethe spiste faktisk to stykker. Det er noe eget med å sitte der og få kaffen servert på små sølvkanner, og generøse kakestykker som bare smelter i munnen.  Denne dagen var byen full av københavnere i tillegg til alle oss andre som var på førjulstur, og et ledig bord for lunsj var vanskelig å finne. Men omsider klarte vi å presse oss ned i en kjeller en plass. Der bestilte vi brød med lun leverpostei, bacon og sopp.

På disse gatevandringene kom vi over blomsterbutikken til Tage Anderson, hvor man betaler inngangspenger på kr. 40,-. Jeg nektet plent, for man betaler da ikke for å gå inn på en butikk. En plass gikk grensa. Men det var kjedelig å stå igjen ute, så noe skeptisk ruslet jeg etter Grethe. Og gledelig overrasket ble jeg, for inne åpenbarte det seg en eventyrverden jeg ikke har sett maken til. Det var ikke lov å ta bilder, så Grethe knipset noen i full fart. Denne snodige mannen som gikk rundt i skinn-nikkers og så ut som han kom fra barokkens tidsalder, han har viet sitt liv til Kamelia-blomsten. En plante som blomstrer på den mørkeste og kaldeste årstiden, og det er visstnok fantastisk. Hele butikken var som et kunstgalleri, med store fuglebur (med eksotiske fugler i), tre og jern i finurlige fasonger og utførelser, sildrende vann og litt blomster. Fra høytalerne strømmet det barokkmusikk, og jeg fant meg selv gående rundt med halvåpen munn og hensatt til en annen verden. Det var vel verdt sine 40 kroner.

På ettermiddagen var vi tilbake på hotellet, hoppet i pysjer og drakk rødvin og spiste utsøkte sjokoladebiter plukket av hanskekledte hender. Luksus. Etter en velfortjent hvil var det ut igjen, og nu for å spise middag på en tilfeldig valgt plass, som jeg ikke husker navnet på. Etter der var vi på Europa og drakk verdens beste Mojhito, og fant ut at neste gang skulle vi også spise middag der. Billig var det ikke, men pytt.

Disse turene våre til København består mye godt av mat, vi spiser og vi spiser, og det er som det skal være. Men denne gangen oppdaget vi også mange morsomme sidegater og butikker, de har jo så mye rart og spesielt i denne byen. Vi var også inn retro-sjappa som vi fant i 2007, og handlet masse morsomt småtterier der.

Søndag var vi ute av hotellet tidlig, og hjemme i Norge rundt elleve på formiddagen. Hofta mi overlevde selv om jeg fikk blånegl på ei tå.