Onsdag etter at vi postet det siste på bloggen, så ruslet vi litt rundt i Cochem for siste gang denne ferien. Ketil kjøpte seg et diger krus hvor det sto Kaffee Pause, det skal han visst ha på jobb. Etterpå gikk vi på den samme vinsjappa som alltid, fikk prøvesmake litt og kjøpte med oss 6 l vin hjem. Tre rødvin, 3 hvitvin (halbtrocken), en hvitvin (søt) og en rosêvin. Noe mer har vi ikke kjøpt hverken av alkohol eller annet. Vi gikk og spiste middag på Weinhexenkeller, hvor vi har vært før, og hadde ellers en rolig kveld i heimen.

Her spiste vi et par ganger. De har god mat og god service, og meny på engelsk om man ønsker det. I tillegg har de levende musikk, som vil si en mann og hans orgel eller hva det var. Han sang på tysk, men refrengene var på engelsk, siden det var engelske sanger med ompa-touch.

Dette så vi flere ganger i Cochem, folk som hadde hundene sine i barnevogner, rett og slett komisk. Hunder i kurver var og et vanlig syn.

I går startet vi før elleve, etter å ha vinket farvel til naboer, handlet litt på Rewe og stilt inn Nora på Hamburg. Så la vi i vei. Etterhvert stilte vi inn på Glückstadt, og dit kom vi ikke før sent på kvelden. Alt for lang økt, som vanlig.Vi fant ingen campingplass der, men Ketil oppdaget tilfeldigvis et skilt med muligheter for å parkere gratis. I mørke gater, på ukjent sted er det ikke så enkelt å finne frem, men vi kom oss til slutt ned til havna. Der sto det flere bobiler, og det var virkelig flott der, med havet like ved. På natta regnet det såpass at jeg måtte opp og ha igjen takluka.

Her passerer vi utkanten av Hamburg, et trist område med bare industri.

Parkeringsplassen ved havna.         Vindskjeve trær.

I formiddag ruslet vi rundt i Glückstadt, som var en koselig liten by. Vi spiste lunsj før vi dro videre oppover kysten. Det var herlig å kjøre andre veier enn Autobahn. Området fra byen og et godt stykke oppover kysten var et syn i tysk grundighet når det gjelder hager og hageanlegg, hus også for den del. Det bugnet av blomster, busker og trær, og jeg var helt i fistel der jeg prøvde å forevige dette. Til slutt måtte jeg legge fra meg kamera for i det hele tatt få med meg noe selv. Husene, både små og store, var velholdte og hagene var et syn. Jeg bare sukket henført imellom enkelte hysteriske hyl. Det var også moro å se mange navneskilt med tydelig nederlandsk vri.

Et gartneri med bugnende bed utenfor, og husene med de festlige takene.

På veien videre så vi denne båten som nok takket for seg for mange år siden, men dekorativ er den. Ei ferge dukket også opp, som en del av veien, og dermed gratis.

Vi kom frem hit til Friedrichstadt i ettermiddag, og fant en campingplass nær byen. Etter frenetisk utprøving av det elektiske her, så fant vår nye nabo ut at feilen lå hos campingen. Bra var det for da begynte Ketil å gå rundt seg selv, etter å ha røsket ut av alle skap og rusket i alle ledninger han kom over.

Vi ruslet inn til byen, og ble nok en smule betatt. Byen er veldig nederlandsk, med kanaler, smale bruer og de smale husene med tripp-trapp tak. Byen er grunnlagt tidlig på 1600-tallet, og de snakket nederlandsk her til langt inn i det 18. århundre. Det kryr av små butikker med det vanlige turistjuggelet, men også mye annet spennende (og dyrt). Rundt torvet ligger spisestedene tett i tett, og jeg prøvde å se det hele for meg uten alle bilene, reklameskiltene og alle flaggene som vaiet her og der. Turismen ødelegger noe av sjarmen, det må jeg innrømme. Men en by vel verdt et besøk.

Middag inntok vi i paviljongen på campingen, schnitsel er ikke min favoritt men grei nok i dag, middag til oss to, en stappfullt hvitvinsglass til meg og to halvlitere på gubben til 250,- går an. Dessuten spilte de gamle låter av Kim Larsen, og bare det kunne jo gjøre hvem som helst lykkelig. Campingen består av en stor del dansker, og sjefen her snakker dansk.

En husrekk på torget i Friedrichstadt, og veldig nederlandsk. Utrolig flott dekor på dette lille huset.

Ketil ser utover en av de mange kanalene i byen. Og jeg har plassert meg i en gammel vannpost.

Husene er flott dekortert, og dørene likeså. Kanskje det var en slik dør man skulle hatt hjemme.

En butikk med fargerik kunst er verdt et besøk, og det var dyrt. Jeg spurte pent innehaveren om jeg fikk ta bilder.

Det er forresten veldig flatt her, og det har blåst godt i hele dag. Litt kjølig vind faktisk, det er slutt med den fuktige heten vi hadde i Moseldalen.

I morgen drar vi videre, mot Danmark.