I dag bestemt vi oss for å ta gondolbanen opp til korset som lyser mot oss hver kveld fra toppen av åskammen. Vi la i vei iført joggesko, kameraveske og sekk, godt rustet for en dag ute. Vi gikk innom turistinformasjoen og spurte om veien, og fikk forklart at det bare var å gå over torvet og bort den gata. Vi gikk over torget og bort gata, men tydeligvis en annen gate enn den hun snakket om. Vi gikk og vi gikk, og måtte til slutt snu da vi aldri fant den berømte banen. Så vi snudde og gikk andre veien, og der dukket det opp skilt og plutselig var vi der. Mange koselige spisesteder så vi også.

Det var litt skummelt på tur opp, da jeg lider av pittelitt høydeskrekk. Men opp kom vi. Vel fremme kastet vi et kjapt blikk utover dalen og la ivei oppover, for vi skulle jo helt frem til korset. Og vi gikk, og vi gikk, atter en gang, men noe kors så vi ikke. Til slutt hadde vi gått helt til toppen, og det var det en fornøyelsespark. Det var varmt, og på tur ned tok vi en pause på en benk. Vann hadde vi heldigvis med. Der snakket vi med noen tyskere som kunne fortelle oss at korset, nei, det var nede ved restauranten. Selvfølgelig var det der. Da vi endelig kom ned til toppen av banen sto det en flott plakat som fortalte at korset lå 10 min. unna i den retningen. Den plakaten hadde vi gått rett forbi.

Her er vi på tur opp med gondolbanen.

Ketil på tur opp en av de mange bakkene. Og han svetter.

Noen bær som sikkert kan spises av noen. Men ikke meg.

Dette korset lyser mot oss om kveldene, og er et flott skue. det er reist til ære for en gjeter som falt ned der.

Da vi endelig fant det berømte korset, så var det en fantastisk utsikt utover dalen.

Vel ute på utsiktsplassen og korset fikk vi en flott oversikt over området rundt Cochem. Etterpå var det mattid, og vi bestilte mat, og fikk noe annet, som var enda bedre ennn det vi bestilte, men det hentet hun igjen og vi fikk det kjedelige vi hadde bestilt. Nedtur. Turen ned var fæl, for å se ned en åsside er verre enn å se oppover. Jeg konsentrerte meg veldig om å puste, men jeg fikk da filmet også. Ketil bare lo av meg, den tufsen.

På vei ned. Jeg synes jeg taklet det bra.

Vel nede måtte vi innom en plass hvor gubben bestilte øl, og jeg is, med friske jordbær. Siden dette var dagen for to forsøk med mat, så veltet dama hele glasset og måtte hente nytt til meg. Etterpå slepte vi oss tilbake til campingen, for gudbedre så varmt det var. Vel tilbake skle vi ned i hver vår stol, med bok og vann. Og der satt vi til jeg laget middag.

Vi prioriterer forskjellig, mannen og jeg. Dette er forresten is nummer to, for den første falt ned da damen serverte.

Etter middag skulle Ketil lukke det ene vinduet i bodelen av bilen, og det sprakk. Dette føyer seg pent inn i rekken av problemer vi har hatt i ferien. Naboen kom med McGyver-tape, så nu ser bilen skikkelig lekker ut.

Her er den lekre ruta vår.

Vi har vært inne i byen og tatt oss et glass vin og en øl. Det er veldig varmt i kveld.