Vi har hatt en veldig trivelig helg sammen med sønnen og familien, og det var med tungt hjerte vi dro videre.

Men klokken 12 i formiddag startet vi med friskt mot, og satte kursen sørover. I går kveld hadde vi oppdaget at lampettene bare var som noen pinglete glødelamper, og innså at noe var galt med batteriene, de ble ikke oppladet. Ganske surt, men vi fylte vann på brusflasker for å kunne bruke til eventuell tannpuss, siden vannpumpa heller ikke virket. På Bjorli oppdaget Ketil at sikringen på et batteri var gått (hvorhen vet ingen…… haha), og raste inn på bensinstasjonen. Der hadde de selvfølgelig ikke sikringer, og like før vi dro derfra viste det seg at den ene gassflaska var tom. Men vi var glade for å ha funnet feilen.

Vi kjørte enda et stykke før vi svingte inn på en bensinstasjon, hvor de faktisk hadde sikringer. Lykkelige satte Ketil inn nye, bare for å se at de gikk med en gang. Det ble utprøvd med lys, uten lys, med og uten kjøleskap og sikringen gikk hver gang. Frustrasjonen var stor, lunta kort og stemningen dårlig, mildt sagt. Ketil er ingen mirakelmann selv om han har utført enkelte mirakel i sin tid, men her kom han til kort. Til slutt resignerte vi, og satte kjøleskapet på gass siden vi jo hadde fylt opp med mat. Det virket heller ikke. Juhu. Da vi kjørte videre hørte jeg min kjære ektemann sukke tungt, og det sier mye, siden han ikke pleier å sukke slik. Han sukket til og med mange ganger.

Altså har vi en bobil uten lys i lampene, ingen batterier som lades opp når vi kjører, kjøleskapet går ikke på verken gass eller batteri og vannpumpa funker heller ikke, siden den og er avhengig av batteriene. De fantastiske nyinnkjøpte laderne er der til ingen nytte. Nu er vi i Gudbrandsdalen, på Eldstad camping, tilkoblet strøm. Kjøleskapet blir kaldt igjen, og vi har te-lys til kvelden.

Vi var inne på tanken å droppe hele feriemålet vårt og dra hjem igjen. Men nu har vi spist salat og drukket vin, kamplysten er tilbake og vi orker ikke tanken på å dra hjem igjen. Vi fortsetter.

Ketil skal ringe verkstedet som monterte kjøleskapet og høre om de har noen tips om hva som er galt. Hadde vi hatt en lang skjøteledning som kunne fulgt oss hele veien, så hadde det ikke vært noe problem. I morgen må vi finne lampetter som går på strøm. Og vi må kjøpe oss vannkanne, selv om bilen har full vanntank. Kjøleskap blir ikke fylt opp igjen før vi står rotfast i Moseldalen.

Sist vi dro på langtur hadde vi et kjøleskap som ikke funket okke som, men vi hadde lys i lampene våre og vi kunne bruke krana på vasken. I år har vi et nytt kjøleskap som bare funker på strøm, og må ellers leve i skinnet fra telys.

Men ellers virker bilen fint.