Vi ble innstallert i et rom i kjelleren, som vi delte med en diger vevstol. Det var bare gubben og jeg som bodde i huset, så vi ordnet oss til oppe i stua med gode stoler, medbragt hjemmefra, og mat i matbua i kjelleren. Om kveldene så vi tv, drakk vin og øl, og gumlet chilinøtter. Om dagene snekret Ketil og jeg malte, og malte……. Pausene hadde vi ute på terassen i strålende vårsol. Jeg måtte faktisk kjøpe solkrem for jeg ble solbrent på nesa.

Ei hel uke hadde vi der. Vi fikk kost oss og skravlet med barnebarnet hver dag, og det kunne nesten ikke bli bedre. Og i løpet av uka begynte vi å ane konturene av kjøkkenet, og fikk se 2 etg. nesten fiks ferdig. Vi fikk også gleden av å være med å tømme leiligheten de flyttet fra, men slapp heldigvis unna vaskingen. Det er noe spesielt med å se at et hjem tar form, en prosess vi har vært med på mange ganger i løpet av et liv. Dette var første gangen for sønnen og familien. Huset ligger like ved sønnens svigerforeldre, så de bodde der mens de holdt på. Lettvint og greit.

Barnebarnet frydet seg med å løpe omkring og se på alt vi gjorde, og innimellom ble hun oppvartet av sin farmor ute på terassen. Noe som var stor stas. Selv om det ble mye….ikke røre den….pass deg for der er det maling…. ikke gå opp trappa alene….. så var det nok morsomt for en liten frøken å være med.

Da vi dro trodde de unge at de ville være i hus i løpet av ei uke. Vi visste selvsagt bedre men tiet klokelig stilt om det.

På tur mot Ålesund. Det er vår langs kysten, og hjemme var det fremedeles mye sne på plena.

Dette skal flyttes på.

Så var det på plass der hvor kjøkkenkroken skal være.

Et skikkelig hus av god gammel årgang.