Vi dro fra Gudbrandsdalen i regnvær, og stoppet på Lillehammer på et kjøpesenter for å kanskje få tak i lampetter, men neida, det fantes ikke en butikk på senteret som solgte slikt noe. Så vi dro videre. Regnet bare fortsatte mens vi svingte inn i Sverige, og milene forsvant bak oss til vi campet litt utenfor Vänersborg. Campingen lå inne i en skog, nærmest en regnskog for øyeblikket, gjørmete og ekkel. Men sove gjorde vi, og dro videre mot Sverige den 4. august.

Ketil mente det var nok å smile bare på den ene siden, for det var jo den siden som ville vises.

Når jeg har bena plassert på dashbordet, da er det ferie og tur. Lestene har Hilde strikket. Og ute regner det.

Vi hadde bestemt oss for å ta straka vegen rett til Moseldalen, den traurige starten av ferien tok litt futten ut av oss, og ingen av oss var stemt for noen avstikkere. Vi tok brua over til Danmark, og fikk ikke spist der vi hadde tenkt heller siden brua bare dukket opp sånn plutselig. Dermed ble det mat et stykke ned i Danmark i stedet, pizza smaker godt det og. Så tok vi båten fra Rødby over til Puttgarden, og mens vi venten på den kom Ketil i snakk med en tysker. Tyskeren, en trivelig pensjonist, skravlet ivei, og Ketil svarte så godt han kunne på tysk. Og fikk skryt. Vel ombord i båten var det ei nydelig sol som gikk ned i havet, og gjett hvem som ikke hadde med kamera…..? Vi overnattet på en truck-stop som vanlig når vi er i Tyskland, og lot kjøleskapet seile sin egen sjø. Hvem bryr seg vel om kald mat…….hahaha….

Jeg våknet klokken fem om natta, og etter der var det bare litt sløving. Vi kom oss avgårde i rett tid, og kjørte et stykke før vi satte på frøken GPS, også kalt Nora. Vi kom isnakk med Grethe og lurte på hvor de var, for de skulle liksom være omtrent i strøket vårt. Og joda, der kom bussen fra Orkla Reiser i køa som gikk i motsatt kjøreretning, og Grethe og jeg hujet og ropte på telefonen til hverandre. Det var skikkelig morsomt, de så oss og vi så dem, og alle på bussen syntes det var veldig festlig. Noen feilkjøringer ble det og siden Nora sa…. sving til høyre og hold til venstre, og i neste omgang sa stikk motsatt og rekalkulerte før vi klarte å si takk og amen….. Det var mye kø-kjøring i den andre kjøreretningen, og vi så mange politibiler, helikopter og redningsbil, så det var en del ulykker på veien i dag.

Denne karen klamret seg til frontruta et godt stykke, før den måtte gi tapt for vinden. Jeg mente det var en veps, men det var ikke Ketil enig i. Uten at han kunne gi noen hete tips om hva annet det var. Et insekt sa han bare, som om det var noen bombe.

Dette helikopteret svevet over oss mens køen i motsatt kjørebane sneglet seg avgårde.

Det var en varm dag i bilen, svetten silte og vi drakk vann som vi aldri har gjort før. Slikt fører til mange tissepauser, og her i landet må man betale tissevakter. Klokka seks var vi fremme i Cochem, og godt var det. Vi fant oss plass på campingen og fikk installert oss og bilen. Mens Ketil rigget til bilen, kom en sur nederlender og sa at det var så mye eksos, det plaget han visst. Stakkars mann, det er ikke så greit å være tander. Og jeg lurer på hvordan han mente vi skulle få flyttet bilen uten å starte den? Kanskje han hadde tenkt seg å tilby å dytte litt?

Jeg gikk i dusjen mens Ketil ordnet. Jeg dusjet i kaldvann, ble nesten overfalt av en gedigen edderkopp, og fikk ikke føneren til å virke etter dusjingen. Etterpå gikk vi på butikken og handlet mat, vann og vin. Så spiste vi gulasj-suppe på kafeen her på campingen, og det var helt greit, utsultet som vi var kunne vi spist hva som helst. I morgen skal vi inn til byen, og vi skal bare ha en rolig dag. I kveld har vi bare vært her, drukket vin, sett på månen og slappet av.

Nu er tiden inne til kveldsstell og litt lesing i boka mi.