I dag fant jeg et reklameblad for EuroPris, mellom masse annen reklame. Og der reklamerte de for små drivhusvarianter som kan plasseres på bord eller i brede vinduskarmer, går jeg ut ifra. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har studert de så inngående enda, men det er liksom slik jeg ser det for meg. Dette må jeg ha, og så må jeg finne ut hva jeg skal så. Jeg har hatt lykke med Tagetes tidligere, og satser på det, og kanskje Margaritter. Av en eller annen merkelig grunn er jeg veldig glad i Tagetes, og synes de lukter så godt. Duften bringer meg tilbake til barndommen.

Noen som har andre gode forslag? Det bør helst være sikkerstikk, altså noe som garantert vil vokse opp, tåle en trøndersk sommer og en nordnorsk hobbygartner.

Det er liksom dette jeg ser frem til, med lengsel og smerte. Min lille hageflekk bak huset, med utgang fra den lille gangen mellom stue og kjøkken. Her inntar jeg frokost og lunsj om været tillater det, og kan sitte lenge etter at sola har forsvunnet rundt hjørnet, om det er varmt nok. Riktignok er ikke utsikten noe å skryte av, men hva gjør vel det. Den er min.

Nyttårsaften hadde vi besøk av venner, og det ble en livat aften. Akkurat som i gamle dager. Og så var jula over, og 1. nyttårsdag for treet ut døra, mens alle nålene lå igjen inne.

I januar fikk vi kloakk i kjelleren, det luktet i hele huset og jeg brukte ei hel helg på å løpe opp og ned kjellertrappa for å følge med vannstanden. Hjelp ble tilkalt, og de brukte visst noen timer på å få løsnet proppen. Heldigvis var dette på kommunens grunn, så det kostet ikke oss noe.

Vi har hatt en snerik vinter, det har lavet ned og det har vært kaos i Trondheim. Jeg er glad vi bor på landet, for i byen var sidegatene skrumpet inn til en liten sti med biler og snehauger i skjønn forening. Siden jeg kan gå på jobb, har jeg egentlig bekymret meg lite over all sneen. Bortsett fra at jeg sånn generelt ikke er særlig glad i verken vinter eller sne, og sukker høylydt over all av og på kledning når jeg kommer på jobb.

Men nu er endelig våren her, påsken er over, den også med Ketil på jobb og jeg med noe jobb og litt fri. Vi har, etter min mening, hatt en god del sol og jeg har fått sittet på terrassen og opparbeidet meg fregner. Sykkelen er tatt i bruk og jeg har gått turer, om enn ikke på fjellet. Påskehelga dro jeg til byen, mens Beate ble hjemme og fikk overta både bil og hus. Påskeaften opprant med nydelig vær og vi dro til byen og parkerte bilen. Der gikk vi til Bakklandet og fikk oss kaffe og svele på Skydsstasjonen. Turen gikk videre langs elva og ned til brua over til Ila kirke, og derfra til Ila og Stolt Kaffebar, som selvfølgelig var stengt akkurat denne dagen. Dermed ble det Kaffe Filter som fikk gleden av vårt besøk, og der satt vi ute og spiste brød med laks, kaffe og Cappuchino, mens vi tittet på barn og voksne som lekte i Ilaparken. Vel tilbake i byen igjen parkerte vi oss på en benk i Nordre, der fortsatte vi å titte på folk og nyte fin musikk fra to gatemusikanter. En utrolig trivelig byvandring med innslag av mat, mennesker og mye skravling oss imellom.

Søndag var det overskyet men fint, så vi dro til Ringvebukta og parkerte bilen ved Sponhuset. Det var en god del folk både på stranda og langs Ladestien, både unge og gamle. Det var bål og grilling, og det så ut for at folk koste seg. Vi ruslet et stykke av stien før vi snudde og satte kursen mot Sponhuset hvor vi omsider fikk oss nystekte vafler og kaffe, som ble fortært ute.