Slik så trappene og trappesatsene ut. Ikke verst.

Denne gangen tok det 45 min med flytoget inn til byen, stor trafikk og opphoping av tog gjorde sitt til at vi måtte vente på grønt lys omtrent hele veien. Kjedelig. Vel fremme på hotellet var det bare å hive fra seg bagasjen, stelle seg litt og styrte ut. Etter litt rusling fant vi Peder Oxe på et idyllisk lite torg, og akkurat noe for oss. Vi bestilte sjampis, fylt juleand, rødvin og til slutt nydelig dessert. Vi følte oss veldig dansk og ble mette og vel så det. Utrolig trivelig plass, og vel verdt et besøk om noen skal til Køben en gang.

Bildet er tatt av en veldig hyggelig ung dame som serverte oss. Vi ser ganske fornøyde ut, ikke sant?

Torget utenfor var veldig sjarmerende og oste julestemning.

Etter maten ruslet vi litt rundt og endte opp på Cafe Europa, hvor vi bestilte Mojito. Da vi gikk derfra kom vi forbi en kirke hvor folk ruslet inn, og det gjorde vi også. Så god og mett på mat og drikke, satte vi oss ned på en benk og var med på julekonsert. De tok for seg engelske julesanger og det var allsang. Førjulslykke og egentlig helgens triveligste opplevelse.

Resten av helga gikk på byvandring, butikker, mat og drikke i skjønn forening. Det snedde litt denne helga og blåste en kald vind, men man kommer jo fra Norge og da har man med klær. Lørdag kveld var det stilt og fint og vi gikk på Tivoli. Jeg har aldri sett Tivolig så vakkert, med sne og alle lysene så var det som et julekort.

Bodene på Nyhavn.

Et julepyntet smug mellom butikkene. Smågatene er der hvor man får julestemningen, og der man plutselig kommer over små intime konditori med alskens godt.

Julepyntet Tivoli.

Som et julekort fra gamle dager. Må bare oppleves.

Søndag satte vi kursen hjem igjen, noen kroner fattigere men mange minner rikere.

Vi dro fra Gudbrandsdalen i regnvær, og stoppet på Lillehammer på et kjøpesenter for å kanskje få tak i lampetter, men neida, det fantes ikke en butikk på senteret som solgte slikt noe. Så vi dro videre. Regnet bare fortsatte mens vi svingte inn i Sverige, og milene forsvant bak oss til vi campet litt utenfor Vänersborg. Campingen lå inne i en skog, nærmest en regnskog for øyeblikket, gjørmete og ekkel. Men sove gjorde vi, og dro videre mot Sverige den 4. august.

Ketil mente det var nok å smile bare på den ene siden, for det var jo den siden som ville vises.

Når jeg har bena plassert på dashbordet, da er det ferie og tur. Lestene har Hilde strikket. Og ute regner det.

Vi hadde bestemt oss for å ta straka vegen rett til Moseldalen, den traurige starten av ferien tok litt futten ut av oss, og ingen av oss var stemt for noen avstikkere. Vi tok brua over til Danmark, og fikk ikke spist der vi hadde tenkt heller siden brua bare dukket opp sånn plutselig. Dermed ble det mat et stykke ned i Danmark i stedet, pizza smaker godt det og. Så tok vi båten fra Rødby over til Puttgarden, og mens vi venten på den kom Ketil i snakk med en tysker. Tyskeren, en trivelig pensjonist, skravlet ivei, og Ketil svarte så godt han kunne på tysk. Og fikk skryt. Vel ombord i båten var det ei nydelig sol som gikk ned i havet, og gjett hvem som ikke hadde med kamera…..? Vi overnattet på en truck-stop som vanlig når vi er i Tyskland, og lot kjøleskapet seile sin egen sjø. Hvem bryr seg vel om kald mat…….hahaha….

Jeg våknet klokken fem om natta, og etter der var det bare litt sløving. Vi kom oss avgårde i rett tid, og kjørte et stykke før vi satte på frøken GPS, også kalt Nora. Vi kom isnakk med Grethe og lurte på hvor de var, for de skulle liksom være omtrent i strøket vårt. Og joda, der kom bussen fra Orkla Reiser i køa som gikk i motsatt kjøreretning, og Grethe og jeg hujet og ropte på telefonen til hverandre. Det var skikkelig morsomt, de så oss og vi så dem, og alle på bussen syntes det var veldig festlig. Noen feilkjøringer ble det og siden Nora sa…. sving til høyre og hold til venstre, og i neste omgang sa stikk motsatt og rekalkulerte før vi klarte å si takk og amen….. Det var mye kø-kjøring i den andre kjøreretningen, og vi så mange politibiler, helikopter og redningsbil, så det var en del ulykker på veien i dag.

Denne karen klamret seg til frontruta et godt stykke, før den måtte gi tapt for vinden. Jeg mente det var en veps, men det var ikke Ketil enig i. Uten at han kunne gi noen hete tips om hva annet det var. Et insekt sa han bare, som om det var noen bombe.

Dette helikopteret svevet over oss mens køen i motsatt kjørebane sneglet seg avgårde.

Det var en varm dag i bilen, svetten silte og vi drakk vann som vi aldri har gjort før. Slikt fører til mange tissepauser, og her i landet må man betale tissevakter. Klokka seks var vi fremme i Cochem, og godt var det. Vi fant oss plass på campingen og fikk installert oss og bilen. Mens Ketil rigget til bilen, kom en sur nederlender og sa at det var så mye eksos, det plaget han visst. Stakkars mann, det er ikke så greit å være tander. Og jeg lurer på hvordan han mente vi skulle få flyttet bilen uten å starte den? Kanskje han hadde tenkt seg å tilby å dytte litt?

Jeg gikk i dusjen mens Ketil ordnet. Jeg dusjet i kaldvann, ble nesten overfalt av en gedigen edderkopp, og fikk ikke føneren til å virke etter dusjingen. Etterpå gikk vi på butikken og handlet mat, vann og vin. Så spiste vi gulasj-suppe på kafeen her på campingen, og det var helt greit, utsultet som vi var kunne vi spist hva som helst. I morgen skal vi inn til byen, og vi skal bare ha en rolig dag. I kveld har vi bare vært her, drukket vin, sett på månen og slappet av.

Nu er tiden inne til kveldsstell og litt lesing i boka mi.

Denne gangen dro vi grytidlig, flyet gikk 06.00 om morgenen og Beate (med nytt sertifikat) kjørte oss på flyplassen.

Vel fremme på hotellet fikk vi frokost, og godt var det, så slapp vi å løpe ut i byen på jakt etter mat. Rommet var klart og det var bare å rigge seg til.

Fredagen gikk med til å gå i butikker, og noe av det første vi kjøpte oss var flanellspysjer. Slikt er godt å ha når man er ute på tur. Vi var selvfølgelig innom Illum, hvor vi beundret utstillingen av porselen. Flott som vanlig. Ellers så var vi innom Nazaza, vår herlige kaffebar med jazzmusikk og lun stemning. En plass hvor man trives, og hvor de selger morsomme ting&tang i tillegg til kaffe og mat.

Middag ble inntatt på RizRaz, hvor vi spiste en flott lunsjmeny/buffet til simple 89,- og vinen kostet 25,- for et raust glass. Slikt gjør en nordmann lykkelig. Kvelden ble tilbragt på Tivoli, og årets lille julefigur fra Medusa ble innkjøpt. Vel tilbake på hotellet hoppet vi inn i nye pysjer og åpnet rødvinsflaska. Man blir sliten etter en hel dag med traving i bygater. Natta ble for meg noe urolig, som nabo til et felles bad på gangen så ble jeg ufrivillig lyttende vitne til alt annet enn dusjing. Jeg tror de har vært sparsom med isolasjon da de bygde hotellet.

Lørdagen ble brukt til byvandring, vi innom mange små rare butikker som vi ikke fant dagen før , men også mange spennende smågater som vi ikke hadde sett før. Vi var på LaGlacè og spiste de nydeligste kaker. Grethe spiste faktisk to stykker. Det er noe eget med å sitte der og få kaffen servert på små sølvkanner, og generøse kakestykker som bare smelter i munnen.  Denne dagen var byen full av københavnere i tillegg til alle oss andre som var på førjulstur, og et ledig bord for lunsj var vanskelig å finne. Men omsider klarte vi å presse oss ned i en kjeller en plass. Der bestilte vi brød med lun leverpostei, bacon og sopp.

På disse gatevandringene kom vi over blomsterbutikken til Tage Anderson, hvor man betaler inngangspenger på kr. 40,-. Jeg nektet plent, for man betaler da ikke for å gå inn på en butikk. En plass gikk grensa. Men det var kjedelig å stå igjen ute, så noe skeptisk ruslet jeg etter Grethe. Og gledelig overrasket ble jeg, for inne åpenbarte det seg en eventyrverden jeg ikke har sett maken til. Det var ikke lov å ta bilder, så Grethe knipset noen i full fart. Denne snodige mannen som gikk rundt i skinn-nikkers og så ut som han kom fra barokkens tidsalder, han har viet sitt liv til Kamelia-blomsten. En plante som blomstrer på den mørkeste og kaldeste årstiden, og det er visstnok fantastisk. Hele butikken var som et kunstgalleri, med store fuglebur (med eksotiske fugler i), tre og jern i finurlige fasonger og utførelser, sildrende vann og litt blomster. Fra høytalerne strømmet det barokkmusikk, og jeg fant meg selv gående rundt med halvåpen munn og hensatt til en annen verden. Det var vel verdt sine 40 kroner.

På ettermiddagen var vi tilbake på hotellet, hoppet i pysjer og drakk rødvin og spiste utsøkte sjokoladebiter plukket av hanskekledte hender. Luksus. Etter en velfortjent hvil var det ut igjen, og nu for å spise middag på en tilfeldig valgt plass, som jeg ikke husker navnet på. Etter der var vi på Europa og drakk verdens beste Mojhito, og fant ut at neste gang skulle vi også spise middag der. Billig var det ikke, men pytt.

Disse turene våre til København består mye godt av mat, vi spiser og vi spiser, og det er som det skal være. Men denne gangen oppdaget vi også mange morsomme sidegater og butikker, de har jo så mye rart og spesielt i denne byen. Vi var også inn retro-sjappa som vi fant i 2007, og handlet masse morsomt småtterier der.

Søndag var vi ute av hotellet tidlig, og hjemme i Norge rundt elleve på formiddagen. Hofta mi overlevde selv om jeg fikk blånegl på ei tå.

Vi dro av gårde en fredag i nydelig sommervær, og kjørte langt og lengre enn langt. Og når vi kom frem var det som å komme til en annen verden, og jeg trodde nesten at vi var i sydlige strøk av kloden. Det var et yrende liv, lang sandstrand, turkis hav og en bar på stranden. Utrolig. Det var bare så lite norsk, det var sydlandsk. Og det var herlig.

Vi hadde med oss grill, og hadde planer om en grillaften ved bilen den kvelden. Men etter å ha sett stranden og Strandbaren ble planene fort forkastet. Når kvelden kom ruslet vi avgårde i god tid, og fikk bord på nederste avsats. Vi spist lange som baccalao, drakk hvitvin til og mollkoste oss. Etter som kvelden steg frem flyttet vi oss oppover avsatsene og ble sittende. Solnedgang og en rusletur på stranden var en fin avslutning på en deilig kveld.

Lørdag opprant med kjøligere vær og vind, men ut måtte man. Og dagen gikk til rusling på stranden og tur opp i bergene. Området forøvrig egnet seg fint som turområde, og vi fikk tatt en titt på strandhusene de holdt på å sette opp oppover bergene. En fantastisk utsikt fra toppen.

Når kvelden kom satte vi kursen mot strandbaren igjen, og denne gangen måtte vi vente bare bittelitt på bord. At gubben kjente dene ene av innehaverne hjalp godt. Bordene var satt inn p.g.a. været, og siden det var så fullt måtte vi dele bord med noen hyggelige nordlendinger. Plutselig var tre timer gått, og vi satt fremdeles og skravlet. Og dagen etter var vi på besøk i båten deres som lå i en marina ikke langt unna.

Denne kvelden smakte jeg blåskjell for første gang, og det ga mersmak.

Oppsummert så er Stokkøya nydelig mat, trivelig betjening, flott sandstrand, vakker natur og høy kjendisfaktor.

Lang sandstrand som i sydlige strøk.

Strand, strandbar og campingplass. Utsikt fra bergene ovenfor området.

Hvem trenger vel Kreta, når man har dette?