Resten av turen gikk uten forsinkelser, men det var lengre enn vi husket, og plutselig ble det liksom ettermiddag. Det er merkelig hvor fort tida går noen ganger. Vel fremme på Stokkøya ble det lunsj på Strandbaren, siden middagsmenyen ikke startet før kl. 18, og vi spiste blåskjell kokt i en saus av tomat og kokosmelk. Jeg har bare spist 3 blåskjell i hele mitt liv, men dette var snadder, og siden jeg ikke kjørte så kunne jeg ta meg et glass hvitvin til. Lykke.

Etterpå ruslet vi på stranden og tok litt bilder. Det blåste en isende kald vind, men vi var godt hyra.

Bildet til venstre viser min søster i luftig svev, mens jeg prøver ut en funksjon på kamera. Til høyre rester fra sommeren, mot en høstlig og grå himmel. Jeg likte det bildet godt.

Fotspor i sanden, og et skjell. Jeg synes sanden glitrer når jeg får den på nært hold.

Vi var ikke hjemme igjen før klokka var ni i kveld. Da ramlet vi sammen i sofaen og så Med hjartet på rette staden, mens vi koste oss med hjemmelaget fruktsalat. Etterpå forspiste jeg meg neste på hjemmelaget foccacia og aioli. Nu er jeg god og mett og kommer til å stinke hvitløk resten av helga.