Vi dro av gårde en fredag i nydelig sommervær, og kjørte langt og lengre enn langt. Og når vi kom frem var det som å komme til en annen verden, og jeg trodde nesten at vi var i sydlige strøk av kloden. Det var et yrende liv, lang sandstrand, turkis hav og en bar på stranden. Utrolig. Det var bare så lite norsk, det var sydlandsk. Og det var herlig.

Vi hadde med oss grill, og hadde planer om en grillaften ved bilen den kvelden. Men etter å ha sett stranden og Strandbaren ble planene fort forkastet. Når kvelden kom ruslet vi avgårde i god tid, og fikk bord på nederste avsats. Vi spist lange som baccalao, drakk hvitvin til og mollkoste oss. Etter som kvelden steg frem flyttet vi oss oppover avsatsene og ble sittende. Solnedgang og en rusletur på stranden var en fin avslutning på en deilig kveld.

Lørdag opprant med kjøligere vær og vind, men ut måtte man. Og dagen gikk til rusling på stranden og tur opp i bergene. Området forøvrig egnet seg fint som turområde, og vi fikk tatt en titt på strandhusene de holdt på å sette opp oppover bergene. En fantastisk utsikt fra toppen.

Når kvelden kom satte vi kursen mot strandbaren igjen, og denne gangen måtte vi vente bare bittelitt på bord. At gubben kjente dene ene av innehaverne hjalp godt. Bordene var satt inn p.g.a. været, og siden det var så fullt måtte vi dele bord med noen hyggelige nordlendinger. Plutselig var tre timer gått, og vi satt fremdeles og skravlet. Og dagen etter var vi på besøk i båten deres som lå i en marina ikke langt unna.

Denne kvelden smakte jeg blåskjell for første gang, og det ga mersmak.

Oppsummert så er Stokkøya nydelig mat, trivelig betjening, flott sandstrand, vakker natur og høy kjendisfaktor.

Lang sandstrand som i sydlige strøk.

Strand, strandbar og campingplass. Utsikt fra bergene ovenfor området.

Hvem trenger vel Kreta, når man har dette?