I dag skriver vi 17 januar, og det er jaggu ikke så verst når jeg tenker meg om. Gubben har friuke, og jeg har fri i to dager. Vi skal ha fisk til middag en gang utpå kvelden, og vin til maten. Tente lys og jazz på øret. En god mandag med andre ord.

Jeg ser lyst på livet, og er stolt over at jeg klarer å holde meg flytende og faktisk plasker litt innimellom. Tiden er kommet for å snakke ferie og turer, sommer, lune kvelder med bål på utepeisen og vin i glassene… Jeg blir varm inni meg bare ved tanken.

Ha en fortreffelig dag der ute.

På tur fra Solsiden og mot Bakklandet så møtes vi av roser.

På andre siden av gaten snakket vi med en trivelig dame som var på besøk hos datteren, og ryddet og ordnet i blomsterbed med stor iver.

Vi aner Skydsstasjonen borti gata .

Vi kan skimte Nidelva mellom husene.

På elva kan vi se folk som koser seg i gummibåter, i sommersola. Trondheim er en grønn og frodig by.

Beate og tanta til Beate. De bedriver skikkelig teamarbeid når det gjelder å holde liv i igjengen.

Så når både gubben og jeg var begynt på jobb igjen, kom sønnen og familien rett fra ei uke i Kristiansand med Kardemommeby og Kaptein Sabeltann. Heldigvis hadde jeg et par fridager, og fikk avspasert en dag og gubben fikk til å komme hjem et par ganger. Å få barnebarnet på besøk er alltid en fornøyelse, og her i huset er det farfar som er den store helten. “Farfaren miiiin” som hun selv sa da hun hang rundt halsen hans.

Ei lita barnahand som med litt hjelp fra farfar fulgte linjene i tegneboka som en liten mester.

Disse føttene fremførte en dans til tonene fra “Ballroom Blitz” senere på kvelden.

Det var noen trivelige dager, med en del farting på familien imellom rolige stunder her hjemme. Vi gikk tur ned til elva og samlet steiner, tittet på en liten frosk og var på butikken og kjøpte is og Donald. De laget middag sammen med mommo/oldemor da jeg hadde seinvakter, og alle var egentlig ganske så fornøyd med tilværelsen. Vi fikk fremørt sanger fra både Kardemommeby og Kaptein Sabeltann, og det med stor innlevelse.

Siste kvelden her ble det grilling, og en grandios avslutning med en turnering i UNO. At et kortspill kan fremkalle så mye latter og moro det skulle man ikke tru, men vi blir en smule gal i slike sammenhenger.Det ble mørkt mens vi satt ute, så oljelampen over bordet og lampene på terrassen ble tent. Vi koste oss stort.

Dette skal visstnok være godt, i følge min sønn.

I går dro de hjem igjen og jeg dro til byen for å være urban til i dag. Grunnen til at det blir så lite bilder fra besøkene deres er at barnebarnet er med på omtrent alle bildene, og hun skal ikke på nettet. Og slikt må man bare respektere, om farmoren har aldri så mye lyst til å vise henne frem.

Nu som jeg blir alene hjemme skal jeg få somlet meg til å blogge bilder fra Lofoten. En av dagene.

]]> http://bedehuset.org/2010/08/bes%c3%b8k-i-sommer/feed/ 2 http://bedehuset.org/2010/01/frem-og-tilbake/ http://bedehuset.org/2010/01/frem-og-tilbake/#comments Wed, 13 Jan 2010 10:12:00 +0000 Hanne http://bedehuset.org/?p=1107 Først vil jeg få takke Troen & haapet for vakker Award og fine ord, tusen, tusen takk. Slikt varmer når man vralter rundt skakk og skjev.

Jeg sitter her inntullet i et pledd og med tykke ulvangsokker på bena, for jeg nekter å sette på ovnen her inne på datarommet. Om en times tid vil varmen fra vedovnen ha spredd seg i hele huset, og det er det jeg venter på. Det er litt kjedelig å gå her med vond rygg, for det er så lite jeg får gjort. Ikke det at jeg akkurat sprudler over av kreativitet og pågangsmot på denne tiden av året, men likevel da… En titt på gradestokken forteller meg at vi fremdeles har tosifrede kuldegrader, ned mot 20-tallet.

Jeg har bestilt bilder for halve året, og de skal settes i album i dag. Den dagen de kom i posten ble jeg sittende og titte gjennom dem, og humre for meg selv. Jeg har en litt barnslig glede av å ha bilder i handa, studere folk og situasjoner og mimre. Bilder på pc og bilder i album er som natt og dag.

Et lite glimt av hagen på baksiden av huset, hvor jeg elsker å sitte og spise frokost. Med utgang rett fra kjøkkenet er dette min yndlingsplass. Det andre bildet viser terrassen og litt blomster.

En bukett av ville sommerblomster. Og den kule sønnen da de var på besøk i mai, pleddet bak er der fordi vi ikke hadde fått skiftet vindu etter at det ble knust. Etterhvert ble det både nytt vindu og hvite karmer i hele utestuen vår.

Grethe (søster) og jeg har allerede begynt å planlegge fototurer når våren kommer, så jeg skal ut og kjøpe meg støvler Jeg lengter med lengsel og smerte på å høre våryre fugler og drypping fra tak og busker, da våkner jeg fra vinterdvalen min og kan trekke pusten godt inn igjen. Jeg kjenner at jeg blir dratt mot naturen mer og mer, hvorfor vet jeg ikke. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg har oppdaget gleden av å ta naturbilder, eller har det noe å gjøre med langt fremskreden alder… Jeg sluker naturprogram, spesielt fra Norge, og kan blir helt salig og rørt av utsikt utover fjell og fjorder.

Fjord og fjell på tur til Narvik i -07, og midnattsol fra svigermors balkong samme sommer.

Til tross for at jeg kan synes vinteren er vakker og flott, så er jeg ikke noe vintermenneske. Jeg elsker våren; drypping fra taket, våryre fugler, lukten av våt jord, blomsterspirer, varmen fra sola, det å kunne gå i joggesko igjen, kaffe ute på terrassen… Våren er for meg en tid full av muligheter, planer, drømmer og forventninger.

Her i huset starter vi grillsesongen så tidlig som mulig, og har alltid vært glad i å spise ute. Innhyllet i tykke klær og med pledd på fanget sitter vi der, med kaffekoppen og maten vår og mollkoser oss. Det hjelper selvfølgelig på at vi har utepeis og terrassevarmere, jeg skal ikke nekte for det. Når vi får plassert terrassemøblene og lagt utover puter og slikt, så er det en høytidelig og munter stemning i heimen. Og årets første utekaffekopp inntas med høye henførte sukk. Vårens første grilling er om enn enda mer høytidelig, for da kommer også mamma og Grethe, medbragt salat og drikke, og grillmesteren selv går løs på oppgaven med dødsforakt. O’salige fryd.

Så får jeg bruke disse vintermånedene til å lengte, drømme og puste i overflaten, til våren atter en gang dukker opp.

Ha en strålende dag, full av håp og forventninger.

Og siden jeg er gift så må jeg gå over til å si vi, for alt dette ibefatter også gubben min. Saken er den at vi skulle vært på flere småturer, vi skulle sittet mer ute på terrassen om kveldene, vi skulle ruslet litt rundt i Trondheim og sittet på kafè, vi skulle vært mer på besøk hos venner, vi skulle nok ha vært en tur nordover, vi skulle sett mer til sønnen og familien hans, jeg skulle gjort mer i hagen vår………

Og jeg sukker litt her jeg sitter. Kanskje er dette et utslag av råte, er det hjernen min som er dekket av mose og grønske av alt dette regnet, og ikke fungerer som den skal? Ikke vet jeg. Men jeg tar meg i å mumle henført av livsstilprogrammer på tv, folk som bor i fjellheimen eller andre avsidesliggende plasser, og jobber med dyr og jord. De lager flotte hager ut av ingenting, og alt lyser av harmoni og kreativitet. Jeg vil så gjerne være kreativ, men er det ikke. Jeg vil et eller annet, men jeg vet ikke helt hva.

Men jeg vet at jeg ønsker meg drivhus til våren.

- malt garasjen, malt levegg og rekkverk, malt hele huset, laget plen, ryddet ut av en utebod, holder på å legge gulv i samme bod og nu holder jeg på å male panel som skal i taket i gangen.

I juni var hadde ungdommene i slekta bestemt søskenbarntreff på Gjøvik, og vi tok en tur i samme farta. Vi dro innom og hentet sønnen, og stablet han inn i bobilen før vi satte kursen sørover. På Gjøvik lå vi på campingplass mens ungdommene okkuperte huset til Roger. Beate ble med på tur hjem igjen.

I juli fikk vi overraskende besøk av sønnen og familien som var her i 4-5 dager. Barnebarnet hadde vokst seg stor, og blitt en bestemt liten frøken. Hun holdt oss alle i vigør og det var en fryd fra morgen til kveld. Ungdommene klarte å fordele seg riktig så bra, og var en hel dag hos mamma, noe hun sattes stor pris på. De var også på Ikea en tur og vi var barnevakt og benyttet sjansen til å dra på butikkrunde og kafèbesøk. Den lille frøkna prøvde de fleste av butikkens doninger og satt på karusell, brannbil og enda et kjøretøy. Til stor fryd og glede for oss alle.

Juli er også Olavsfestdagene i Trondheim, noe vi fikk utnyttet godt i år. Vi var på ridderturnering for første gang, og det var et flott skue med alle hestene og ridderne i full mundur. Vi fikk med oss et par jazzkonserter ute i det fri, i nydelig sommervær. Vi traff kjentfolk, spiste lunsj ute og drakk kaffe på Dromedar i Nordre. Ei hel helg med bare fine opplevelser. Vi fikk også med oss en konsert i Borggården med “Beatles vs Stones”. Ulf Risnes (Beatles) med Revolver var en fryd å høre på, og vi sang av full hals til kjente låter. Og med Tor Endresen som gjesteartist var det fullkomment. Et band (Stones) fra Verdal hadde Casino Steel som gjesteartist, og det var en tragedie. Bandet var flott, men Casino Steel var en patetisk full mann som ødela en del for opplevelsen.

Siden sommeren var så flott så klarte Grethe og jeg å komme oss en tur på stranda, det er utrolig hva man får til når man bare bestemmer seg for det. Faktisk var vi der to ganger og andre gangen var Beate med, og vi badet. Ja, vi BADET!! Det mest utrolige er vel helst at jeg badet, i sjøen. Det var helt herlig.

Jeg har i hele sommer hatt ei kranglete hofte, og har vært sykemeldt mye. Men bortsett fra det så har det vært noen flotte måneder. Vi har vært hjemme, men likevel fartet litt. Og vi har tatt oss tid til de små opplevelsene, som ellers blir borte i hverdagen. Noen turer i marka, tur på stranda, ut med bobilen og på tampen av sommeren var Grethe og jeg på tyttebærtur. I strålende vær invaderte vi lyngen og plukket ca 13 liter tyttebær hver. To turer ble det og vi storkoste oss i nydelig vær og stille skog. Slikt gjør godt for sjela.

Vi dro av gårde en fredag i nydelig sommervær, og kjørte langt og lengre enn langt. Og når vi kom frem var det som å komme til en annen verden, og jeg trodde nesten at vi var i sydlige strøk av kloden. Det var et yrende liv, lang sandstrand, turkis hav og en bar på stranden. Utrolig. Det var bare så lite norsk, det var sydlandsk. Og det var herlig.

Vi hadde med oss grill, og hadde planer om en grillaften ved bilen den kvelden. Men etter å ha sett stranden og Strandbaren ble planene fort forkastet. Når kvelden kom ruslet vi avgårde i god tid, og fikk bord på nederste avsats. Vi spist lange som baccalao, drakk hvitvin til og mollkoste oss. Etter som kvelden steg frem flyttet vi oss oppover avsatsene og ble sittende. Solnedgang og en rusletur på stranden var en fin avslutning på en deilig kveld.

Lørdag opprant med kjøligere vær og vind, men ut måtte man. Og dagen gikk til rusling på stranden og tur opp i bergene. Området forøvrig egnet seg fint som turområde, og vi fikk tatt en titt på strandhusene de holdt på å sette opp oppover bergene. En fantastisk utsikt fra toppen.

Når kvelden kom satte vi kursen mot strandbaren igjen, og denne gangen måtte vi vente bare bittelitt på bord. At gubben kjente dene ene av innehaverne hjalp godt. Bordene var satt inn p.g.a. været, og siden det var så fullt måtte vi dele bord med noen hyggelige nordlendinger. Plutselig var tre timer gått, og vi satt fremdeles og skravlet. Og dagen etter var vi på besøk i båten deres som lå i en marina ikke langt unna.

Denne kvelden smakte jeg blåskjell for første gang, og det ga mersmak.

Oppsummert så er Stokkøya nydelig mat, trivelig betjening, flott sandstrand, vakker natur og høy kjendisfaktor.

Lang sandstrand som i sydlige strøk.

Strand, strandbar og campingplass. Utsikt fra bergene ovenfor området.

Hvem trenger vel Kreta, når man har dette?

Vi dukket omsider ned i Moseldalen i forrykende tordenvær og plaskende regn, i kø, mens vannet fosset forbi oss nedover bakken. Vi kom oss til Cochem og fant frem til campingplassen, som var stor og flott. Regnet stoppet, sola kom frem og alt var bare herlig. Cochem er en nydelig liten by, ved Mosels bredd. Et flott utgangspunkt for å besøke alle de andre nydelige små landsbyene langs elva. Og man kan ta tog til Trier og oppleve Tysklands eldste by. I Cochem finner man restauranter overalt, og man kan sitte ute og spise på hvert et gatehjørne. Som overalt i dalen er det også her en borg, og med en fantastisk utsikt ut over dalen og elva er den vel verdt et besøk. Det er et yrende liv her, masse å handle om man vil, spesielt hvitvin og likører. Smake får man også.

Siden området nede i selve dalen er flatt så er det ypperlig å sykle her, og enkelte strekninger har sykkelsti. Et flott fremkomstmiddel om man ønsker å ta seg et glass vin eller øl på turen, men det er nok med ett glass siden man også skal sykle tilbake. En tur på elva Mosel kan vi også anbefale, og det er utrolig avslappende å sitte på båten der den sakte flyter avgårde. På denne måten får man sett dalen fra en annen vinkel, og man ser bygninger og områder man ikke ser fra veien.

Det kan være ganske varmt nede i dalen, og denne sommeren var gradestokken langt over 30-tallet. Noe som kan bli vel hett og trykkende.

Av en eller annen grunn har vi forelsket oss helt i denne dalen med de mange vindruerankene, og vi har nok ikke vært her for siste gang. Hele dalen er frodig oase, med blomster og druer, brostein og murhus.

Å kjøre i Tyskland er ikke noe problem, ei heller på Autobahn. Farten er høy, men det er tre filer å velge i og med bobil legger man seg i sneglefilen. Snegler i Tyskland er nok litt kjappere enn de her hjemme. Men det flotteste med dette er de store rasteplassene langs autobanen, og på disse plassene sov vi på transportetappene. Trygt plassert mellom digre trailere følte vi oss helt trygge. Skiltingen på autobanen er meget bra, og vi har aldri hatt problemer med å finne frem.

Maten er billigere enn hjemme, og de har et utmerket utvalg. Og man får selvfølgelig kjøpte alkohol i alle butikker, også det rimeligere enn i Norge. Merkelig nok er det mange, også unge mennesker, som ikke snakker engelsk. Men man klarer gjerne å gjøre seg forstått på et vis, og det er bare å briljere med den skoletysken man kan.

Oversiktsbilde av Cochem.

Borgen som ruver over byen.

Mannen nyter en øl i varmen.

Et lite torg inne i byen, på tur opp til borgen.

Nord Norge er bare vakkert i strålende sommervær, og jeg blir aldri lei av å ta bilde av fjell og skyer. Noe jeg ofte får høre fra mannen i huset.