I går hadde vi en rolig dag, igjen, Ketil hadde vondt i baken etter sykkeltur, og blemme under en fot. Jeg tror han begynner å bli skrøpelig gitt. Vi ruslet inn til byen utpå formiddagen, jeg var slapp og slettes ikke i form, denne konstante varmen tar helt knekken på meg. Jeg får nesten en panikkfølelse av og til når jeg føler at jeg ikke får puste. Og det var ekstremt klamt og varmt denne dagen. Hvem snakket om skrøpelig?

Vi hadde bestemt oss for å ta Thomas-toget på en liten sightseeing rundt i byen, men synes vi fikk lite igjen for hundrelappen det kostet. Alt foregikk på rivende tysk, og i et humpete og skranglete tog så var det ikke mye vi fikk med oss. I tillegg var det så varmt før vi kom i siget at jeg holdt på å utånde, iallefall føltes det slik. Vel tilbake på torget, dro jeg gubben med på stampuben vår, og etter et par slurker kald hvitvin så livet straks lysere ut. Sjefen er en hyggelig pubeier på 74 år, og har drevet puben siden 1961, sammen med kona. Det er en skikkelig lokal plass, litt tilbaketrukket fra mylderet i hovedgaten. Og billigere.

Sjefen på stampuben vår.                                     Visstnok en god øl.

Sjefen tok bilde av oss to.

Sulten overmannet oss etterhvert og vi gikk til hovedstrøket for å spise, fant en plass under parasoller og slo oss ned. Der satte det igang, alle de mørke skyene som hadde ligget der siden tidlig morgen, samlet seg sammen og slapp løs uværet. Alle sluser åpnet seg og det bøttet ned. Folk sprang som gale, og det var egentlig ganske så festlig. Det begynte å regne gjennom parasollen, så vi satte inn en superspurt og kom oss innendørs. Men ganske våt bare på det lille stykket, så jeg fikk låne en kopphådduk til å tørke meg med. Enkelte tordenskrall var som kanonskudd, og regnet bare fortsatte. Serveringsdamene sprang ut og inn med mat, med paraplyer og serveringsbrett over hodet. Vi spiste og kosa oss, og satt til det var trygt å bevege seg utendørs.

Hovedgaten i Cochem i vann.

Flittige damer med paraply.

På vei derfra etterpå gikk vi forbi et bord hvor vi hørte noen norske gloser, jeg snudde meg og tittet mens vi gikk, og så den ene damen smilte. Så snudde vi og gikk tilbake, det er ikke mange nordmenn her så man hiver seg over de man treffer, Detter var et par fra Trondheim og et fra Oslo som var på sykkeltur fra Trier til Koblenz. Vi skravlet lenge og hadde det riktig så trivelig.

Tilbake på campingen slappet vi at noen timer før vi igjen ruslet mot byen utpå kvelden. Vi gikk litt i smågater til vi slo oss ned på stampuben vår igjen. Der satt vi en liten stund og så dukket plutselig de samme parene opp igjen. Vi ble sittende sammen noen timer der, og hadde en livat kveld med mye latter. Det er slikt som piffer opp, man treffer totalt ukjente som man finner tonen med, og så skilles man igjen. Det ble sent før vi var tilbake i huset vårt.

I dag skal vi bare roe ned, og siden vi har bestemt oss for å dra i morgen, så har jeg «vasket» huset og ryddet. Vi skal betale i dag, så er det bare å pakke sammen og ut på veien i morgen. Vi setter kursen mot Nord Tyskland, og skal kjøre over grensa til Danmark. Derfra blir det litt opp i landet før vi snur mot Sverige og hjem igjen.

Til slutt noen ord igjen om alle disse menneskene på campingen vår. Vi har et par dager hatt en nabo med katt og papegøye med seg, i bur. Ikke samme bur da. Katten fikk komme ut av og til og da lå den bare rett ut på gresset, ikke rart den var tykk. Papegøyen sto ute av og til og skravlet og laget lyder, mannen i huset pratet med den og vinket til den om han var i bobilen og fuglen sto ute. Rare mennesker. Folk kommer og drar hele tiden, så det er stadig noe nytt å feste blikket på. Og han som klaget på eksos hilser vi på rett som det er, vi vinker over veien til hverandre.

Nu skal vi inn til byen, så jeg får postet dette på bloggen. Da blir det ikke flere poster før vi er hjemme igjen, og da med bilder.